I et krigsskip er alle like viktige.

Takkelavdelingen skal vedlikeholde fartøyet i forberedelser til operasjoner og under operasjoner.

Maskinavdelingen skal sørge for fremdrift og at vi er stille nok til at russiske ubåter ikke hører oss.

Våpentekniskavdeling skal sørge for at sensorer og våpensystemer alltid er klare til kamp.

Logistikkavdeling skal sørge for at vi har de delen vi trenger om bord og at vi får de etterforsyninger vi trenger.

Operasjonsavdelingen skal sørge for å sy alt dette sammen, og sørge for at vi leverer effekt i målet på riktig sted, og til riktig tid.

Ledelsen om bord skal fendre av støy fra staben på land, og sørge for at flokken om bord har de ypperste arbeidsforhold.

Røykdykkerne må levere, maskinassistenten må peile oljen, vi må vaske dørken, og kaffen skal kokes.

Det samme gjelder for Luftforsvaret, ingen kampfly kommer seg i luften uten teknikeren og støtteapparatet.

Brigade Nord eksistere ikke uten alle tre kampavdelinger, uten sanitetspersonellet og sambandsfolkene.

Hva er Forsvaret uten alle disse menneskene? Ingenting, fantastiske ingenting.

Vi bruker årevis på å gi personellet vårt operativ erfaring og kompetanse som gjør at de tenker annerledes. Vi søker alltid etter optimalisering, og økt operativ effekt. Det er dette vi er selektert og trent for. Maksimal utnyttelse av kampflyet F-35 som en strategisk kapasitet ligger i personellet – ikke i flymaskinen. Gjennom tastetrykk og algoritmer skal vi vinne krigen i cyberdomenet – for å beskytte norske verdier.

Denne krigermentaliteten kommer kun etter år med operativ erfaring, deltagelse på øvelser og i operasjoner, og påfyll av kompetanse underveis.

Personellet i Forsvaret har over mange tiår blitt tatt for gitt. Dette er et internt problem, som Forsvaret i utgangspunktet selv må ta tak i. Skattepengene skal brukes på en god måte, men interneffektivisering og kutt som virkemidler for å øke operativ evne, gir ikke effekt i målet.

Det jobber i overkant av 15 000 mennesker i Forsvaret i dag, og alle disse menneskene er like viktige. Hver dag er vi på vakt for Norge med en mentalitet – hvordan kan jeg bidra til økt operativ effekt i dag?

Det snakkes i store ord om at personellet må styrkes, antall hoder må opp og at det skal være fleksibilitet gjennom alle faser i livet. I 2015 kom rapporten fra McKinsey som blant annet tok for seg innsparinger og effektiviseringsmuligheter i Forsvarets utdannelsessystem. Forsvaret har spart 500 millioner gjennom kutt og interneffektivisering på utdanningsreformen. Den har derfor per definisjon vært en suksess. Baksiden av medaljen er at vi har vannet ut den militære profesjonen, gjort det vanskelige for dem som allerede er i systemet å få etterutdanning, og skal velge sivil kompetanse over egne med militær erfaring.

I 2007 fikk Forsvaret levert sin første Fritjof Nansen-klasse fregatt. Bemanningssystemet som ble valgt var «lean manning», tanken var: spar penger, og på slike høyteknologiske krigsfartøy kan mye automatiseres. Forsvaret har tatt imot «lean manning» med åpne armer, en minimumsbemanning over hele linjen. Den samme tankegangen benyttes i Luftforsvaret, på bemanningen av overvåkningsfly, kampfly og støttestruktur. I Hæren, Brigade Nord og grensevakten. Vi har ikke noe redundans i organisasjonen vår.

Med skjerpede klartider og økt vekt på beredskap blir dette en umulig spagat. «Lean manning» betyr i praksis at i alle funksjoner er vi «one person deep». Vi er ekstremt sårbare for funksjonelle vakanser som kurs, permisjoner og sykdom – altså selve livet, med alle sine former og farger.

Livet i Forsvaret er ikke en jobb, det er en livsstil – som hele familien tar en del av hver dag. At mamma og pappa ikke kan være hjemme på bursdager eller ved skolestart, er noe vi har slått oss til ro med. Men ta oss ikke for gitt. Dette er en krigers hverdag, og vi balansere på en knivsegg. Mellom ønsket om å yte maksimalt på jobb, samtidig som vi har noen å komme hjem til etter uker på vakt for Norge – på land, i luften og på sjøen.

Den militære profesjonen kan kun bevares gjennom sterke fagmiljøer på Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Krigsskolen, det må satses på etterutdanning for militært personell med kompetanse Forsvaret trenger, og vi må strekke oss langt for å tilby våre kvinner og menn fleksibilitet gjennom livets mange faser.

I Forsvaret bærer vi på en yrkesstolthet og en inderlig tro på at Norge, og norske verdier er verdt å forsvare.

Jeg er villig til å ofre livet mitt for din frihet, men ta meg ikke for gitt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.