Fotball-VM i Qatar er klart for avspark. Sjelden har et verdensmesterskap i fotball fått så mye negativ oppmerksomhet – og det før første spark på ballen. Tusenvis av migrantarbeidere har gjort VM mulig gjennom å bygge stadionene hvor kampene skal spilles. Men ifølge Amnesty er Qatar skyldig i grove brudd på migrantarbeidernes rettigheter.

Espen Gamlund
Espen Gamlund

Norge var etter sigende ikke for at VM ble tildelt Qatar i 2010. Likevel stemte norsk fotball i juni 2021 mot en boikott av Qatar-VM. Det ble blant annet påpekt at boikott ikke er veien å gå for å få bukt med sportsvasking og menneskerettighetsbrudd. Isteden bør vi ty til andre og mer effektive virkemidler i kampen for en bedre verden.

Men boikott er antagelig undervurdert som etisk virkemiddel. Når vi forstår hva en boikott er og hva som rettferdiggjør den, er eneste konklusjon at boikott av Qatar VM er etisk riktig.

En boikott er en protestmarkering. Det markerer en avstand til noe som vurderes som etisk problematisk. Det kan være snakk om en organisasjon, et land, et arrangement, eller en vare.

Hensikten med en boikott kan være å ramme det man tar avstand fra, for eksempel påføre det et økonomisk tap. Eller det kan være å markere etisk avstand til det man anser som problematisk.

En boikott kan i så måte uttrykke indignasjon.

Men hva er egentlig poenget med å boikotte noe som er etisk problematisk?

Hvis Norge hadde kvalifisert seg, ville det kostet oss dyrt å utebli fra fotball-VM. Sportslig sett hadde det også vært en stor nedtur å si nei til deltagelse. Det ville altså hatt betydelige negative konsekvenser for Norge å boikotte Qatar-VM.

Men kunne en eventuell norsk boikott likevel hatt etisk verdi?

På den ene siden ville en norsk boikott sendt et klart signal om at sportsvasking og menneskerettighetsbrudd er uakseptabelt.

På den andre siden virker det usannsynlig at en norsk boikott alene ville fått konsekvenser for gjennomføringen av VM. Norges boikott ville kanskje åpnet andres øyne for et det uetiske ved Qatar-VM, men den ville primært rammet oss selv.

Det kan likevel hevdes at en boikott har verdi i seg selv, uavhengig av hva man oppnår med det. Begrunnelsen er at det er galt i seg selv å dra fordeler av en urett begått mot andre.

Det finnes flere slike eksempler.

Mange av de varene vi kjøper billig i Norge er for eksempel produsert av mennesker som lever som slaver. Det er også kjent at Norge som land profitterer på krigen i Ukraina. Norge og mange andre land har dratt store fordeler av klimagassutslipp gjennom flere tiår. De som spiser kjøtt, kan sies å nyte fordeler av at dyr holdes innesperret mesteparten av livet og dør en tidlig død.

Å dra fordeler av en urett begått mot andre gjør deg ikke skyldig i uretten. Likevel involveres du på en måte som gjør at andre kan klandre deg for å gjøre noe galt.

Dersom Norge hadde deltatt i fotball-VM, ville vi profittert på sportsvasking og menneskerettighetsbrudd. Det ville vært uetisk. Dermed kan det hevdes at landene som er kvalifisert til Qatar-VM gjør noe uetisk ved å delta. Når spillerne marsjerer ut på gressmattene lagt av migrantarbeidere, involveres de også i det uetiske.

Les også: Smisk og smask magasinetPlus

Riktignok har det vært protestmarkeringer fra enkeltspillere i oppkjøringen til VM, men ingen har meg bekjent varslet at de vil boikotte deltagelse.

Er det for mye forlangt at fotballspillere skal ha moralsk ryggrad til å ta avstand fra den sportsvaskingen de tjener på?

Det er ikke bare deltagerlandene og dets spillere som drar fordeler av et fotball-VM. Det gjør alle som elsker fotball og som planlegger å følge med på kampene. Det kan diskuteres om mediene burde latt være å dekke VM. Men mange skal uansett følge kampene på tv, enten hjemme eller ute. Flere utesteder som vanligvis viser fotball, melder i disse dager at de ikke ønsker å vise VM-kampene på tv. På sosiale medier gir mange uttrykk for at de støtter en slik boikott.

Jeg hører også fotballfrelste sjeler si at de ikke vil se kampene hjemme i sin egen stue. De sier at det føles galt å glede seg over et arrangement med en moralsk bismak. Det er ikke vanskelig å forstå.

Det skal ikke utelukkes at noen av disse boikottene handler vel så mye om dydsposering som om oppriktig moralsk indignasjon mot et uetisk verdensmesterskap i fotball. Uansett forteller slike reaksjoner noe interessant og viktig om boikott som protestmarkering.

De som hevder at en boikott kun har verdi dersom den rammer dem som gjør noe uetisk, tar feil. Det ligger betydelig verdi i å markere avstand til noe du er imot, enten overfor andre eller overfor deg selv. Det bekrefter hvilke verdier du står for, og at det går en grense for hva du kan akseptere – også der hvor boikotten koster deg noe. Da unngår du samtidig å være en som drar fordeler av noe uetisk.

At du boikotter VM, løser ingenting. Det er bare du som går glipp av kampene. Men det er heller ikke poenget med en boikott. Hvis du velger å la deg underholde av årets VM, må du akseptere anklager om at du profitterer på sportsvasking og menneskerettighetsbrudd.

En boikott markerer den nødvendige avstanden til en uetisk fotballturnering og er derfor det eneste riktige.

At du boikotter VM, løser ingenting. Det er bare du som går glipp av kampene. Men det er heller ikke poenget med en boikott

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.