I 2018 besluttet EU å revidere avfallsdirektivet. For første gang kom det egne krav til tekstilavfall. Direktivet krever separat sortering av brukte tekstiler innen 1. januar 2025. I dagens Norge eksisterer er det foreløpig hverken regulerte ordninger eller regelverk for innsamling og håndtering av tekstilavfallet.
Omtrent 30.000 tonn brukte tekstiler leveres til innsamlingsaktører, veldedige organisasjoner og kommunale renovasjonsselskaper. Noe gjenbrukes i samfunnet via donering og gjenbruk av familiemedlemmer og bekjente, men den største delen havner i restavfallet. 100.000 tonn blir kastet i restavfallet og brent.
Slett ikke alt av det som leveres til gjenbruk får et nytt liv. Det meste kastes – utenfor Norge. Av de 30.000 tonn brukte tekstiler som blir levert til Fretex og andre blir bare 2–5 % gjenbrukt i Norge. Resten eksporteres, og mye av det som eksporteres blir deponert eller brent i utlandet. Ingenting resirkuleres som fiber.
Det er begrenset kapasitet for sortering av tekstilavfallet (kun 2000 tonn per år hos Fretex). Resirkulerings- eller gjenvinningsanlegg for tekstilavfallet finnes heller ikke i Norge. Det er lite samarbeid mellom avfallsselskapene og tekstilavfallsinnsamlere.
Dette er et resultat av mangel på regulering av tekstilavfallsstrømmen i Norge. Klær er billige å kjøpe, og lett å kaste. Over tid har samfunnet og miljømyndighetene tatt arbeidet til frivillige og veldedige organisasjoner for gitt.
Fra 2025 skal minst 100.000 tonn tekstilavfall hentes i egne separate ordninger. Det er Norge forpliktet til. Innsamlingsboksene til Fretex, UFF og lokale idrettslag kan brukes. Eller man kan samle brukte tekstiler i poser som hentes direkte ved husholdninger. Dernest må tekstilene sorteres i salgbart, gjenvinnbart og brennbart. Det er en stor industri som skal bygges og et nytt marked som må utvikles.
EU har ikke kapasitet til å håndtere alt tekstilavfallet de samler inn selv, og langt mindre ta imot masse fra Norge i tillegg. EU gjenvinner i dag 16 prosent. Det er langt bedre enn Norge, men fortsatt langt fra 2025-kravet. Over halvparten av innsamlede tekstiler eksporteres videre til Afrika og Asia. Man vet ikke om og hvor mye går til gjenbruk eller deponeres der. Flere afrikanske land har innført importforbud for å hindre at klær som i realiteten er søppel havner på markedene i deres storbyer – og fortrenger muligheten for å bygge opp egen tekstilindustri.
EU kommisjonen har fått med seg dette, og ønsker derfor å stramme inn eksporten av tredjeland i sin handlingsplan den 10. mars 2020. Dumping av de dårligste tekstilene i u-land skal stoppes. Brukte tekstiler skal tilbake i sitt livsløp og avfallsstrømmene skal være under kontroll. Når EU strammer inn både gjenvinningskrav og eksportreguleringer blir det enda vanskeligere for Norge å eksportere sitt tekstilavfall dit.
Norge har hengt etter i utviklingen, og har lite aktivitet innen utvikling av gjenvinningsløsninger. Innovasjon Norge støtter noen mindre prosjekter, men fokuset der er arbeidsplasser i Norge – ikke å løse avfallsproblemet. Miljødirektoratet virker passive.
Etter at EUs planer om separert sortering av tekstilavfall ble offentlig kjent i 2017, begynte flere markedsaktører å bevege på seg. Store kleskjeder fikk tak i problematikken med usolgte og feilproduserte klær via samarbeid med aktører i gjenbruks- og redesignmarkedet. Men, lite har skjedd i Norge.
I Sverige er det utviklet sorteringsanlegg med kapasitet på 16.000 tonn, mens i Finland testes det automatiserte anlegg med kapasitet på 1000 tonn. Nederlandske forskere har utviklet bomullsgjenvinningsteknologi med kapasitet på 25 000 tonn/år. Andre anlegg er i støpeskjeen.
Et godt samarbeid mellom private, ideelle og det offentlige må til for at Norge skal nå sine forpliktelser i 2025.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.