Det er ikke vanskelig å se hvorfor en frihandelsavtale med Kina er fristende. Kina er et enormt marked. Kina er fortsatt i vekst. Mer handel, økt markedstilgang og flere investeringer vil trolig styrke norsk økonomi i årene som kommer. Samtidig spøker en rekke utfordringer i kulissene. Så lenge Norge ikke er avhengig av en frihandelsavtale nå, er regjeringen i en posisjon til å vurdere både fordelene og kostnaden med en slik avtale.

Motstrøms

Den viktigste grunnen til at Norge bør avvente situasjonen og utsette signeringen av en frihandelsavtale er at regjeringen bør avstemme sin politikk på dette området med USA og viktige europeiske allierte.

USA befinner seg i en handelskrig med Kina. Skulle Trump vinne valget, vil trolig rivaliseringen med Kina fortsette og kanskje forsterkes. Vinner Biden, kan det tenkes at politikken endres, men rivaliseringen med Kina vil trolig vedvare.

Den viktigste forskjellen er at Biden har signalisert at han ønsker å samarbeide tettere med allierte enn hva Trump har gjort. Det kan tenkes at Biden vil ønske å dempe handelskonflikter med allierte, enten i Øst-Asia eller Europa, og heller oppfordre allierte til å støtte USA i å demme opp for Kina. Hvis Norge nettopp har signert en frihandelsavtale med Kina, vil Norge trolig stille seg i en ugunstig posisjon i sitt første møte med en potensiell ny amerikansk administrasjon. Når også skepsisen mot Kina vokser blant en rekke toneangivende europeiske partnere som Tyskland og Storbritannia, kan det være lurt av Norge å vise tålmodighet.

Kina handler seg vei til makt

Stater som har Kina som sin viktigste handelspartner blir stadig gjenstand for økonomisk og diplomatisk press. Japan fikk økonomiske sanksjoner mot seg over suverenitetskonflikt i Øst-Kinahavet. Kina har brukt økonomiske sanksjoner mot turistindustrien og store koreanske selskaper for å presse frem endringer i Sør-Koreas allianse og sikkerhetspolitikk. Kina innførte økonomiske sanksjoner mot Filipinene for å presse frem sin vilje i konflikten over suverenitetsspørsmål i Sør-Kinahavet. Australia har merket Kinas økonomiske press etter at landet tok til orde for at man burde opprette en uavhengig granskning av koronavirus-utbruddet.

Det finnes flere eksempler, og Norge vet av egen erfaring at Kina gjerne sanksjonerer hvis de føler seg dårlig behandlet. Men da Norge var i «fryseboksen» fra 2010 til 2017, var ikke Kina blant Norges fremste handelspartnere. Norge klarte seg derfor godt gjennom denne perioden. Utfordringene vil bli større hvis Norge blir mer avhengig av handel, investeringer og markedstilgang i Kina, og det er nettopp en slik sårbarhet en frihandelsavtale påfører oss.

Kinesisk påvirkning

Regjerningen bør tenke nøye gjennom hva en frihandelsavtale som legger til grunn økt økonomisk og teknologisk samarbeid med Kina, innebærer for Norge.

Kan kinesiske investeringer og eierskap i Norge kunne åpne opp for mer påvirkning, og hva slags påvirkning?

Vil en slik utvikling kunne undergrave norske interesser som er enda viktigere enn å øke handelen med Kina?

Det utføres risikoanalyser av sårbarhet knyttet til kinesisk påvirkning i en rekke land. Screeningmekanismer utvikles, og det vurderes hvilke tiltak som skal iverksettes. Disse utviklingstrekkene bør analyseres og debatteres og tas med vurderingen før det tas en beslutning om å inngå en frihandelsavtale med Kina.

Frihandel eller handlingsfrihet?

Norge har reagert overfor kinesiske myndigheter når det gjelder menneskerettighetssituasjonen i Kina, og særlig når det gjelder overgrep mot uigurer i Xinjiang-provinsen. Videre har Norge oppfordret kinesiske myndigheter å reversere implementeringen av en ny sikkerhetslov i Hongkong, og Norge har vært opptatt av at havretten må respekteres.

I slike spørsmål har ikke EU klart å enes, delvis som følge av at flere av de landene som har avstått fra å støtte en felles EU-posisjon, har tette økonomiske bånd til Kina. En frihandelsavtale vil kunne påvirke Norges handlingsrom når verdier vi ellers ønsker å fremme, blir satt opp mot økonomiske interesser.

Et mektigere Kina

Et Kina i vekst har ført til fattigdomsnedgang, utvikling og stabilitet i Kina. Mange har argumentert for at engasjementspolitikk ville føre til reformer i Kina og et mer ansvarlig Kina internasjonalt. Slike prognoser har så langt ikke slått til. Kina har beveget seg i en mer autoritær, selvhevdende og aggressiv retning de siste årene.

Er det realistisk å forvente at Kina vil snu denne trenden når landet blir enda mektigere? Neppe. Regjeringen bør derfor spørre seg om Norge gjennom en frihandelsavtale skal bidra til at Kina blir mektigere, samtidig som betingelsene for å påkalle urett begått av Kina blir dårligere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.