Knut Bjørlykke skriver i DN 5. januar at «det er mye som taler for at administrasjonen av natur og miljø bør heves opp på et høyere nivå, til organer på fylkesnivå eller statlig nivå» og at «mange politikere hevder at vedtak om lokale forhold, også når det gjelder naturinngrep, bør besluttes av lokale myndigheter».

Vi mener at politiske beslutningers legitimitet øker når det er tillit til at de er forskningsinformerte, vunnet gjennom involvering gjennom hele saksforløpet av uavhengig ekspertise. Dette er et krav og et ansvar som må følge med den politiske hverdagen og ikke gjemmes bort som «ekspertstyre på et høyere nivå».

Politiske beslutninger om utbygging på rasfarlig grunn må være grundig kunnskapsinformert. Samtidig er det avgjørende med tillit til kunnskapen. Tillit kommer når forskerne følger utbyggingsplanenes utvikling tett over tid som uavhengige eksperter, og er åpne om usikkerhetene ved egne eller kollegers vurderinger og konklusjoner underveis.

Den endelige beslutningen må fattes slik at den både er kunnskapsinformert og har høy legitimitet hos dem den angår.

Hva skjer i et «ekspertstyre» der viktige samfunnsbeslutninger tas uten forankring i befolkningen?

Vindkraftutbyggingen er et eksempel. Beslutningene om utbygging ble tatt av «eksperter på høyt nivå» og vi har sett hvordan realiseringen forvitrer på grunn av manglende legitimitet hos de berørte. Men hvordan skal vi unngå at viktige samfunnsbeslutninger tas uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag?

Kanskje pandemihåndteringen kan lære oss noe?

Her har politiske beslutninger og faglige råd, nasjonalt så vel som lokalt, gått hånd i hånd. Prosessen har på mange måter vært vellykket. Men merk – det har tatt tid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.