Civitas Steinar Juel advarer i DN 17. april Høyre mot lakseskatten fra Færøyene. Det gjør han dessverre like teoretisk som andre gode økonomer før ham.
Havbruksnæringens problem er neppe den teoretisk ideelle grunnrenteskatten; det er det systemet og det skattenivået som faktisk er foreslått. Den er i godt selskap. Finansdepartementene i alle land har i mer enn 200 år lett etter gode måter å kreve inn grunnrenteskatter på. Der de i praksis lykkes, skjer det fortrinnsvis gjennom auksjoner eller skattesystemer som etableres fra start.
Regjeringens forslag er ingen god grunnrenteskatt. Dens forslag er i realiteten å innføre progressiv selskapsskatt bygget på konfiskatoriske prinsipper, og begynner med denne næringen. Det finnes bedre løsninger, mer i Høyres og Civitas ånd, enn det.
Juels forsvar er ikke for det forslaget som faktisk foreligger, men for en skatt som er slik han skulle ønske den var.
Han skriver at «En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil være nøytral». Men den foreslåtte skatten er ikke nøytral, den inneholder kraftige vridningselementer og vil gripe dypt inn i organiseringen av selskapene i bransjen. To tenkte havbruksselskaper, Juel as og Ulltveit as, vil verdsette akkurat samme eiendel ulikt, og ha en marginalskatteprosent som er enten 22 prosent eller 57 prosent, avhengig av deres størrelse, men uavhengig av når de investerte.
I regjeringens materiale er all egenkapitalavkastning over fire prosent og all verdiskaping over 1,7 milliarder kroner i hele norsk havbruksnæring å regne som grunnrenteavkastning. Lakseskatten skal likevel avregnes på hele selskapsoverskuddet, og ikke bare grunnrenteavkastningen.
Havbruksnæringen må forholde seg til det systemet regjeringen foreslår. Systemet skal deretter forvaltes av regjeringen og en skattepartner som ønsker en progressiv marginalskatt i denne næringen på 70 prosent, og dessuten høyere formuesskatt.
Det er pragmatisk klokt å bremse der det bremses kan.
Juel gjengir at det er «få på Færøyene som forstår hvorfor man vil vurdere et avgiftsbasert system.» Færøyene har lavere selskapsskatt, ingen formuesskatt og gratis tildeling av produksjonstillatelser. I Norge er mer enn 95 av 100 produksjonstillatelser kjøpt i markedet, og vi har et godt fungerende auksjonssystem. Selskaps- og formuesskatten i Norge vet Juel en del om fra før.
En produksjonsavgift er ikke en ideell grunnrenteskatt. Men justeringene etter mønster av Færøyene, med justeringer som de Juel selv peker på, kan gjøre den svært mye enklere, bedre og mer vekstfremmende enn regjeringens progressive selskapskatt. Også byråkrati og vridningseffekter har en kostnad.
Så lenge avgiften er lavere enn grunnrenten, unngår man at den påvirker produksjons- og investeringsbeslutninger, slik havbruksskatteutvalget advarte mot.
Jeg har jobbet for og med havbruksnæringen i flere år. Jeg har også vært aktiv i Høyre. Og jeg kan ikke se at Høyre vil tjene på å importere hverken Senterpartiets skattemodell, deres negative holdninger til privat eierskap, eller deres notoriske, interne selvmotsigelser mellom ord og gjerning.
For ordens skyld: Jeg er partner i Arctic Securities og medlem av Høyres sentralstyre, men jeg skriver dette som privatperson.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.