Professorene Bjerksund, Nøstbakken og Møen ved NHH kommenterer vår forskning i DN 10. november. Vi er en gruppe professorer som arbeider med ressursrentebeskatning av næringer som petroleum, havbruk og vannkraft. Vi ser det som en styrke å kjenne de enkelte næringene gjennom empirisk forskning. Vi ser også behovet for en bred tilnærming, det vil si å kombinere bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi. Vi publiserer jevnlig i anerkjente internasjonale tidsskrift om ressursøkonomi og beskatning.

Det har vært en diskusjon om ressursrenteskatt helt siden NOU 2000:18 om petroleumsskatt. Ekspertutvalget, som var nedsatt og ledet av Finansdepartementet, la til grunn at selskapene benyttet et komplisert beslutningssystem for prosjekter der ulike deler av kontantstrømmen tilordnes ulike rentesatser. Den teoretiske modellen bærer i seg en udokumentert påstand om at det for en bedrift er det samme om den får skattemessige avskrivninger (skattefradrag) i dag eller om 30 år, selv med en marginal rentekompensasjon. Det er dette systemet NHH-professorene forsvarer. Problemet er bare at det er ingen selskaper som benytter denne investeringsmodellen. Alle ønsker selvsagt skattefradragene raskest mulig.

Det er derfor heller ingen andre land som har lagt denne kontroversielle og kontrafaktiske beslutningsmodellen til grunn for skattedesign. For litt komplekse prosjekter er det heller ikke mulig å implementere denne beslutningsmodellen. Så vidt vi kan vurdere har ikke Havbruksskatteutvalget engang selv klart å anvende korrekt sin anbefalte investeringsmodell (se eksempel på side 165). Ekspertutvalgene nedsatt av Finansdepartementet støtter alltid denne modellen, men Havbruksskatteutvalget var partssammensatt og mindretallet med virkelighetsorientering som besto av LO, KS og NHO stemte mot skatteforslaget.

Riksrevisjonen kartla i 2015 investeringer i økt oljeutvinning på norsk sokkel og konkluderte med underinvestering. På samme måte som oss startet de ikke sitt arbeid med teoretiske modeller, men kartla i stedet hvordan bransjen faktisk gjør sine investeringsvalg. Som oss fant de at selskapene benytter vanlig nåverdimodell og relativ høye avkastningskrav.

Dersom skattemodeller ikke baserer seg på faktisk investeringsadferd i bedriftene, får vi skatteanbefalinger som gir feilinvesteringer og velferdstap. Det er dette vi har hatt innen kraftbeskatningen. Det er allmenn enighet om at kraftbransjen på grunn av grunnrentebeskatningen har underinvestering, det vil si at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir liggende. Det er derfor bekymringsfylt at samme skattesystem foreslås innført for havbruksnæringen. NHH-professorene, som ikke har gjort egne prosjektberegninger, mener at problemet her blir mindre på grunn av lavere kapitalintensitet. Ved å gjøre lønnsomhetsberegninger for ulike typer havbruksprosjekter finner vi at det foreslåtte skattesystemet kan gjøre ulike typer prosjekter ulønnsomme, men spesielt gjelder dette for nye og mer bærekraftige driftsformer som jo nettopp er mer kapitalintensive. Skattesystemet diskriminerer mot ny teknologi og vil hemme utviklingen i bransjen.

Skattesystemet diskriminerer mot ny teknologi og vil hemme utviklingen i bransjen

Det er riktig at Misund, Osmundsen og Tveterås har fått finansiering fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og NFR Skatt (finansiert av Finansdepartementet), for å gjøre prosjektberegninger basert på ulike skattemodeller. Det er viktig kunnskap ettersom Havbruksskatteutvalget forsømmer utredningsplikten ved ikke å gjør praktiske prosjektberegninger. Ellers har vi også forsket på og debattert kraftskatt og oljeskatt i år, uten finansiering. Sett under ett er det nesten utelukkende Finansdepartementet som finansierer skatteforskning i Norge. Den dominerende posten er finansiering av skattesentrene Nocet (NHH) og OFS (UiO), som til sammen har mottatt 67 millioner kroner siden 2012. Vi tar forbehold om beløpet, denne finansieringen er det svært vanskelig å få innsyn i. Når Finansdepartementet setter sammen ekspertutvalg innen skatt hentes medlemmer fra disse miljøene. Det er i så måte påfallende at andre fagmiljøer ved for eksempel NHH eller BI ikke er invitert i høringen for Kraftskatten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.