Menon-rapporten «Eksportmeldingen 2021» bekrefter utviklingstrekk vi har sett de siste åtte årene. Handelsbalansen er negativ for første gang siden 1987. Ingen andre land i OECD har tapt globale markedsandeler like raskt som Norge de siste 20 åra.

Terje Aasland
Terje Aasland (Foto: Gunnar Lier)

Rapporten har bidratt til å få i gang igjen en høyst nødvendig diskusjon om statens verktøy for å fremme norsk eksport. Heller enn å bidra i denne diskusjonen, forsøker næringsminister Iselin Nybø å spille ned betydningen av rapportens hovedkonklusjoner (innlegg i DN 25. juli).

Vi kan naturligvis diskutere hvilke tall som best beskriver utviklingen for eksporten fra en liten åpen økonomi som den norske, men er dette virkelig næringsministerens hovedfokus?

For ett år siden satte regjeringen i gang et arbeid med å opprette nye verktøy for norsk eksport. I revidert nasjonalbudsjett før sommeren kom resultatet: Regjeringen etablerer «Eksportstrategirådet». Enheten skal gjennomføre strategiske analyser av eksportpotensialet i norsk næringsliv og i ulike markeder, og tilrettelegge for medvirkning og medfinansiering fra næringslivet.

Jeg tror gjengen på ti til femten ansatte som skal utgjøre rådet, kommer til å gjøre en fabelaktig jobb for norsk eksport. Men det er nesten tragikomisk når dette fremstår som Nybøs grep for å snu utviklingen. Det virker dessuten høyst uklart hvordan bedrifter og næringer kommer til å respondere på at det blir nok en aktør å forholde seg til.

… tragikomisk når dette fremstår som Nybøs grep for å snu utviklingen

Status er at norske eksportfinansieringsordninger ikke i tilstrekkelig grad er konkurransedyktige sammenlignet med ordninger i landene rundt oss. Vi har færre som jobber med å fremme eksport og mangler en målrettet og helhetlig strategi for arbeidet med å sikre markedsadgang.

Bedrifter rapporterer at det tar for lang tid å få avklart nødvendige konsesjoner, at det mangler tilgang på kapital til skalering, og at virkemiddelapparatet er uoversiktlig og lite tilgjengelig.

Det finnes mange bedrifter i Norge som vil satse, og vi har fantastiske konkurransefortrinn innen nye industrier, men forstår ikke regjeringen at det hjelper med en stat som aktivt tilrettelegger?

Antallet sysselsatte i industrien er redusert med 10.000 bare siden 2015.

Jeg opplever at bedriftene etterlyser praktisk gode ordninger. I retorikk fremstår regjeringen enig med meg i dette, men lite skjer.

Enten mangler høyresiden handlekraft eller løsninger – eller begge deler. Fasit er i hvert fall at de konkrete forslagene som forenkler og forsterker virkemidlene for fremme av norsk eksport uteblir.

Når Arbeiderpartiet foreslår å styrke ordningene som skal hjelpe bedrifter med å vokse og utvikle seg, er regjeringen mer opptatt av å stemple politikken vår som «aktivistisk» eller at vi vil «vedta økt eksport» enn å diskutere hvordan vi snur eksportutviklingen.

Les også Jonas Gahr Støres kronikk: Det statlige eierskapet i en ny tid

Dette tiåret er tiåret for de store oppgavene. Vi skal kutte utslippene med 55 prosent. I Arbeiderpartiet vil vi kombinere dette målet med mål om å få flere i jobb og å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent.

Skal vi nå disse målene haster det med å få på plass en regjering som tar fallet i handelsbalansen på alvor og som utvikler en aktiv næringspolitikk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.