I «Det store haugianeroppgjøret» i DN lørdag 15. juni skriver Kjetil B. Alstadheim at predikanten Hans Nielsen Hauge gjerne strikket mens han vandret, og at han delte ut vanter og luer til fattige barn. Det er en myte! Det er utgitt flere svært romantiske historier om Hans Nielsen Hauge som forteller at han strikket mens han gikk, men disse har ingen troverdige kilder.
Jeg kommer med en ny strikkehistorie på Gyldendal i oktober. I den forbindelse har jeg gravd meg ned i kildene.
Det var mellom 1797 og 1804 Hauge gikk Norge på langs og tvers. Da han satt innesperret mellom 1804 og 1811 tok han opp igjen strikketeknikken han hadde lært som barn – det forteller han om i ett av brevene sine. Strikkingen ga ham litt inntekter under fengselsoppholdet. Men soningen tok så å si knekken på Hauges helse, og han hadde store plager resten av livet. Etter at han ble sluppet ut slo han seg ned i Oslo. Reisevirksomhet ble det helt slutt på. Det er heller ingen spor som tyder på at han fortsatte å strikke etter at han kom ut.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.