I DN 8. februar beskriver samfunnsøkonomene Ragnhild Haugli Bråten og Arne Rogde Gramstad fra Oslo Economics hvordan Klimameldingens anbefalte reduksjon i forbruk av rødt kjøtt har store negative konsekvenser, fordi folk da sannsynligvis vil spise mer ferdigpizza, og fordi de som produserer storfekjøtt i de minst sentrale kommunene ikke kan finne alternativt arbeid.

Er vi villig til å ofre norsk matproduksjon og selvforsyningsprinsippet, lyder det retoriske spørsmålet.

Heldigvis finnes det andre muligheter. Økt forbruk av norsk sjømat vil være bra for klimaet og bra for folkehelsen, og det vil ikke redusere vår selvforsyning av mat. Også fiskeri og havbruk er distriktsnæringer.

Men hva med import av fôr til laks?

Dette har Fremtiden i våre hender (FIVH) beregnet. Laks bruker langt mindre jordbruksareal enn storfekjøtt. Det gjelder også når man tar høyde for arealbruk utenfor Norge for import av fôringredienser. Arealet, målt i kvadratmeter, som kreves for én middagsporsjon laks, er slik i beregningene (storfe i parentes):

  • Fulldyrket areal i Norge: null m² (7,77 m²)
  • Fulldyrket areal utenfor Norge: 0,78 m² (1,65 m²)
  • Totalt fulldyrket areal: 0,78 m² (8,42 m²)
  • Beiteareal i tillegg til fulldyrket areal: null (1,9 m²)

Utrederne ved Oslo Economics har trolig rett i at forbrukeren neppe vil erstatte forbruk av storfekjøtt med bygg, havre, poteter, gulrøtter, kål eller løk. Det trenger de heller ikke. Nå står skreisesongen for døren, og fersk laks er tilgjengelig hele året. Bon appétit.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.