Mange har ytret seg kritisk om den norske havvindsatsingen den siste uken. Ord som «luftslott» og «pengesluk» har fått fotfeste i debatten.
Det er ikke så rart. Havvind har stått høyt på den politiske agendaen dette året. De to norske havvindparkene ble lyst ut like før påske. NVE har lagt frem rapporten som viser nye potensielle områder for havvindparker i Norge.
Forrige uke samlet vi over 700 gjester fra hele verden i Haugesund til festivalen Floating Wind Days, hvor statsministeren åpnet programmet og besøkte de flytende turbinene ved testsenteret vårt utenfor Karmøy. Rett før festivalstart kom utsettelsen av Trollvind.
Vi vet at når festtalene runger, rasles det også med sabler. Kostnadene er og vil alltid være gjenstand for debatt, men den debatten må være basert på fakta.
Det er blitt for enkelt å påstå at flytende havvind ikke blir lønnsomt, slik NVE-sjefen gjorde da han la frem resultatene av det gode arbeidet folkene hans hadde gjort med å finne nye havvindområder.
Den siste lønnsomhetsanalysen fra Menon Economics viser at prisen på kraft fra flytende teknologi kan komme under 50 øre per kilowattime (kWh) allerede rundt 2035.
Vi i bransjen er helt åpne på at vi må ha støtte i en innledende fase av satsingen på flytende havvind. Vi har kommet med våre innspill til regjeringen på hvordan dette bør innrettes.
Norge er allerede pionér innen flytende teknologi. Det er ikke en frase i en festtale, det er en realitet. Vi var først i verden med en flytende turbin, og en analyse vi gjorde i 2022 viste at Norge er det landet som har flest teknologiske nyvinninger under utvikling. Å komme i gang er det viktigste vi kan gjøre for å få kostnadene ned raskt. Norske ingeniører fra oljeindustrien har de siste tiårene vist en imponerende evne til komme forbi teknologiske barrierer. Og akkurat teknologiutviklingen innen flytende er og blir eventyrlig.
Vi vet også at det er et stort behov for mer kraft, både i Norge og i Europa. Det er vanskelig å se noen andre kilder enn havvind som på en kostnadseffektiv måte vesentlig kan bidra til dette. Landvind er billigere, men de fleste andre alternativer er vesentlig dyrere.
Det vil komme store utbygginger av havvind. EU alene planlegger å bygge 20.000 havvindmøller før 2050. Et luftslott er det altså ikke.
Spørsmålet blir da om Norge skal delta aktivt, eller om vi skal stå på sidelinjen og se på at bedriftene fra våre naboland tar dette markedet. Skal vi lykkes internasjonalt, må vi også ha et hjemmemarked. I den grønne omstillingen norske bedrifter står overfor, får det konsekvenser om vi står utenfor. Det er tross alt innen havvind vi har kompetanse og forutsetninger for å bli markedsledende.
Det er viktig at vi har med oss folket og får frem de konkrete mulighetene havvind kan skape. Kritikerne har en tendens til å beskrive havvindsatsingen utelukkende som et politisk klimaprosjekt. Det er det ikke. I tillegg til å produsere kraft inn i markedet bygger havvind industri.
De regionale ringvirkningene av havvindutbyggingen er mange. Norske havner vil være helt sentrale for utbyggingen i Nordsjøen, ikke bare fra norsk side. Norske leverandørbedrifter over hele kysten er allerede koblet på prosjekter, og bedriftene spenner fra oppstartsselskaper til multinasjonale aktører. Mange av disse har omstilt seg fra olje og gass, eller planlegger å gjøre det når havvindindustrien er skikkelig i gang.
Flytende havvind alene kan gi 52.000 arbeidsplasser i 2050, ifølge den siste analysen fra Menon Economics.
Politikerne, med statsministeren i spissen, viste verden at Norge mener alvor med havvindsatsingen vår da vi samlet den globale industrien i Haugesund forrige uke. Vi i bransjen skal passe på at de følger opp både løfter og festtaler. Vi er beredt til å ta diskusjonene om sameksistens og kostnader, men det er viktig at vi ikke roter til debatten ved å så tvil om at dette er mulig.
Billig retorikk kan koste oss dyrt.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.