To ekstremt vanskelige politiske problemstillinger ligger i kjølvannet av regjeringens veileder for konsesjonssøknader som publiseres 11. juni:
- Skal havvindprosjektene tilkobles Europa og Norge, og i så fall, skal de kunne benyttes som mellomlandsforbindelser når vinden ikke blåser maksimalt?
- Skal norske skattebetalere betale subsidier til energi som leveres til Europeiske forbrukere og oljeselskap på norsk sokkel?
Det er politisk sprengkraft i begge disse problemstillingene. Utbygging av havvind på norsk sokkel avhenger sannsynligvis av et ja på et eller begge spørsmål, det er lettere sagt enn gjort.
Mellomlandsforbindelser er fra et økonomisk og markedsmessig perspektiv veldig bra, men fordelingspolitisk er det vanskeligere. Debatten om Northconnect er siste eksempel i rekken, og den viser at selv relativt marginale priseffekter for norske forbrukere eller norsk industri, gjør det politisk tilnærmet umulig å bygge nye forbindelser.
I saker som dette flyttes diskusjonen ut av den energipolitiske sfæren og opp på hovedscenen. Argumentasjon knyttet til optimalisering av kraftsystem og samfunnsøkonomisk lønnsomhet faller fort i møte med økte kostnader for prosessindustrien, eller den jevne norske forbruker.
Så til den andre vanskelige saken, havvind er ikke per i dag veldig lønnsomt. Bunnfast havvind er nærmere subsidiefri utbygging en flytende havvind, men fortsatt er det sannsynlig at vi får en diskusjon om subsidier til begge typer av havvind på norsk sokkel.
Velgernes støtte til subsidiering av ren kraftproduksjon som går til nasjonalt forbruk er én ting, men dersom norske skattebetalere skal finansiere europeisk forbruk av norsk energi, blir saken antagelig en ganske annen.
Olje- og energiminister Tina Bru uttalte det opp i en debatt før jul: «Eg ser litt med bekymring på korleis ein faktisk skal ta ei avgjerd der ein skal bruka mykje av pengane til skattebetalarane på å bygga ut noko som gjev ei kraft som ein nesten skal betala for at andre land skal bruka.»
De to foregående temaene kan bli krevende, men vi må regne med at de tradisjonelle temaene eierskap og arealkonflikter også kommer opp.
Selskapene som eier og tjener penger på havvind vil mest sannsynlig delvis være internasjonale finansaktører. Eierskap til kraftproduksjon er noe eget i Norge, og selv om produksjonen foregår på havet kan vi ikke se bort ifra at eierskapsdiskusjonen også vil prege denne delen av kraftnæringen. Generelt er det ekstremt vanskelig å få aksept for at finansielle aktører, særlig internasjonale, skal eie norsk kraftproduksjon.
Og det blir selvfølgelig arealkonflikter, selv om vindmøllene er langt ute på havet. Fiskeri og naturvernere vil ha sine innvendinger mot storstilte utbygginger.
Verden trenger mer tilgang på ren energi, elektrifisering av energisystemet vil på sikt øke etterspørselen etter kraft. Det krever utbygging av blant annet havvind. Dette er en viktig oppside ved denne utbyggingen.
En annen tungtveiende oppside som så langt har dominert debatten er norske arbeidsplasser, og grønn omstilling av næringslivet. Det er viktig, og det er utvilsomt slik at norsk leverandørindustri har gode forutsetninger for å lykkes med havvind. Men satt litt på spissen: Hvor mye er norske forbrukere og norsk industri villig til å betale for at norsk leverandørindustri skal få noe å gjøre?
Hvor mye er norske forbrukere og norsk industri villig til å betale for at norsk leverandørindustri skal få noe å gjøre?
En forutsetning for at denne debatten skal bli en sak som virkelig tar fyr utenfor en liten energipolitisk sfære, er at det blir «innenfor» å være mot utbygging av havvind som enten krever subsidier eller forutsetter kraftutveksling med Europa.
Vi er ikke der i dag, men oppfatningen av vindkraft på land viser hvor raskt det kan endre seg.
Selskapene som nå kjemper om konsesjoner på norsk sokkel er foreløpig i medvind, med løfter om enorme investeringer og store ringvirkninger på land i form av arbeidsplasser og industriutvikling. De burde rigge seg for motvind, for frem til havvind blir mer lønnsomt kan denne debatten fort øke i kastene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.