Serveringsnæringen ligger nede med brukket rygg som følge av koronakrisen, og står i fare for massekonkurser. Det ville blitt dyrt for samfunnet. Det er en arbeidsintensiv bransje, som ansetter mange unge og innvandrere – grupper som ellers har høy arbeidsledighet.

Setter du deg ned og spiser en enkel middag på en restaurant i Norge i dag, betaler du 25 % merverdiavgift (mva.). Får du maten pakket inn og spiser den over gaten for restauranten, betaler du bare 15 % mva. – for akkurat den samme varen. Logikken bak dette er at lavere MVA. på mat, som jo er noe vi alle trenger, gjør at vi får lavere matpriser. Det er et utbredt tiltak i mange land for å sikre at flest mulig har råd til å spise seg mett hver dag.

Det er en god ordning, som dessverre ikke er helt uproblematisk slik den er innrettet i Norge. Den mest åpenbare utfordringen er at det skaper et konkurransefortrinn for dagligvarehandelen og de som driver med ta-med-mat. Et annet er at det gjør det vanskeligere for serveringsnæringen å tjene penger, fordi distansen mellom prisen på det du kjøper i butikken og det du spiser på restaurant blir større. Dette svekker serveringsbedriftenes lønnsomhet, som i sin tur svekker lønnsnivået til de ansatte der.

Ser vi på SSBs lønnsstatistikk fra 2019 ser vi at 5 av de 10 dårligst betalte yrkene i Norge er innen tilberedning og servering av mat og drikke. Samtidig har 3 av Norges 10 rikeste formuen sin fra dagligvare.

I Norge er det grovt sett tre store aktører som kontrollerer dagligvarehandelen. De store volumene som Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 kommanderer, gjør at de kan akseptere svært lave marginer og likevel tjene mye penger, samtidig som de stiller til prisforhandlinger med ekstreme muskler. Dette kommer i tillegg til at kjedene også får hjelp av avgiftssystemet. Det gjør at Norge er blant landene i verden som bruker den laveste andelen av vår disponible inntekt på mat og drikke.

Tilbake står serveringsnæringen. Bransjen som helhet har store problemer med lønnsomheten. Så sent som i desember i fjor, kunne Bergens Tidende melde at over halvparten av serveringsstedene i Bergen gikk i minus. Det er liten grunn til å tro at situasjonen er fryktelig mye bedre andre steder i landet, og med tanke på hvordan korona har rammet næringen, vil fort tallene se enda dystrere ut i år. Samtidig er serveringsnæringen en stor arbeidsgiver med vel 85 000 sysselsatte (SSB 2018).

En lavere mva-sats også på maten du spiser på restaurant vil være svært positiv for en næring som er grovt rammet av koronakrisen. Det vil gjøre priselastisiteten, altså punktet hvor du begynner å synes at en rett er dyr, bedre i serveringsbransjen. Siden mer av sluttprisen blir inntjening heller enn avgifter, blir lønnsomheten til bedriftene bedre. Når færre bedrifter går i minus, åpner dette for høyere lønnsvekst i næringen.

Menonrapporten «Reiselivets verdi» viser at reiselivet er kommunens beste venn. Reiselivet bidrar med mer skatteinntekter i kommunene enn f.eks. prosessindustrien eller sjømatnæringen. Da er det også god økonomisk politikk å bedre konkurransesituasjonen til den delen av reiselivsbransjen som er mest arbeidsintensiv. Derfor haster det med å få på plass en lavere matmoms på restaurant nå, for å skape stabilitet i en stor bransje som er preget av krisen vi står i!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.