I et innlegg 27. juli påsto jeg at datagrunnlaget for deler av den samfunnsøkonomiske analysen av det planlagte journalsystemet Akson er for svakt. I et innlegg 31. juli angriper Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse, mine påstander.
Berglands innlegg er et fabelaktig eksempel på vranglesing, der hun påstår at jeg har skrevet noe som ligner litt på det jeg faktisk skrev, men som er tilstrekkelig annerledes til at hun kan si at jeg tar feil.
Bergland hevder at jeg tar feil om hvor mye ressurser som er brukt på datainnsamling om tidsbruk. Det jeg faktisk beskrev var ressursbruken på datainnsamling om tidsbruken i hjemmetjenesten og sykehjem med langtidsopphold. Den er beskrevet i detalj i kapittel 3.3 i den samfunnsøkonomiske analysen. Syv ganger har man observert en sykepleier i hjemmehjelpen. Ingen observasjoner er utført på sykehjem. Siden det er i hjemmehjelpen og på sykehjem de store gevinstene er å hente, burde en ha brukt ekstra mye ressurser på å kvalitetssikre disse tallene.
Bergland påstår at jeg har skrevet at det bare er én kilde for anslagene knyttet til feilbehandling generelt. Det skrev jeg ikke. La meg da presisere: Anslagene for skadeomfang hos fastleger og legevakt er ifølge tabell 7 hentet fra én enkelt britisk studie. Siden 50 prosent av de unngåtte kostnadene ved uønskede hendelser i studien oppstår hos fastleger, burde man bruke litt mer tid på å undersøke hvordan dette ser ut hos norske fastleger i stedet for å basere seg på ett tall hentet fra et annet land.
Bergland gjør også et poeng av at jeg beskriver 22 milliarder som «investeringskostnader» ettersom det tallet også inkluderer drift- og omstillingskostnader. I stedet for å bruke ordet «investere» burde jeg kanskje ha skrevet «bruke» – eller kanskje «kaste bort».
Jeg tillater meg å påpeke at endrings- og omstillingskostnader faktisk er investeringskostnader det også.
Det hadde vært interessant å se nærmere på anslagene for investeringskostnadene. Hvor mye penger vil det for eksempel koste å gi Akson en funksjonalitet som tilrettelegger for innovasjon?
Det får vi dessverre ikke vite, siden kostnadsanalysen er unntatt offentligheten.
Bergland trekker frem de to kvalitetssikringene som er gjennomført og hevder at disse fant at analysen er grundig og etter boken. Det hun ikke forteller, er at den første kvalitetssikringen overvurderte den samfunnsøkonomiske verdien av prosjektet med 12 milliarder kroner på grunn av en regnefeil. Noen andre regnefeil er også funnet, uten at konsekvensene av disse er tallfestet.
Man kan ikke annet enn undres om det er flere regnefeil man ikke har registrert.
Uansett er altså tallene for de største gevinstene fremkommet på et spinkelt grunnlag, så prosjektet bør nok kvalitetssikres ytterligere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.