Det er urovekkende stille denne våren. På tross av koronafremkalt hurtigdigitalisering og innovasjon i helsetjenesten, frykter jeg at det i årene fremover vil bli enda stillere for norsk e-helsenæring.

Direktoratet for e-helse prøver seg med direktør Christine Berglands innlegg i DN 14. mai, men er på viddene. Koronapandemien kan hverken løses i et luftslott eller om ti år.

Denne våren skal Stortinget behandle en ny e-helselov, og regjeringen vil gå for anskaffelsesprosjektet Akson for kommunehelsetjenesten. Hittil har debatten om disse prosessene knapt vært synlig i dagspressen.

I biologen Rachel Carsons bok «Silent spring» fra 1962 tematiseres manglende erkjennelse av økologiske prosesser. Det samme skjer nå med norsk e-helsenæring. Våre folkevalgte må forstå det aktuelle spillet om norske helsedata, revolusjonen innen e-helse og kunnskapstilfanget om komplekse systemer i helsetjenesten.

Norske helsedata har en formidabel verdi når de sankes inn og forvaltes godt. Nasjonalt senter for e-helseforskning advarer mot ensidig regulering av programvare som har tilgang til og oppbevarer helsedata. Ligger det et problem der?

Ja, for vi må regulere helsedataene direkte og ikke gjennom en tredjepart.

Analogien til nasjonalisering av oljeressursene på norsk sokkel er nærliggende. Det er nå slaget om norske helsedata står. Helse- og omsorgskomiteen behandler e-helseloven allerede i juni.

Stortinget vil kanskje vise handlekraft i en e-helselov, men den største bremseklossen for norsk e-helse er lovverk som ikke holder tritt med utviklingen.

Det finnes langt sterkere virkemidler for å kultivere norsk e-helsenæring: anbuds- og anskaffelsesprosesser, samordning av desentral arkitektur, der mange kan utvikle løsninger parallelt, modul- og prosessbaserte prosjekter, standarder for grensesnitt, åpen plattform, arkitektur og utviklingsmodeller og annet.

Det andre store slaget i vår står om 11 milliarder kroner til Norges største offentlige it-prosjekt: Akson. Akson forsøker å svare på bestillingen fra stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» fra 2012.

Prosjektet er rigget slik at man samtidig skal kjøpe alt kommunene behøver, og kun én leverandør skal vinne hele Norge. Leveranseevnen til norske programvarehus trekkes i tvil, og de største internasjonale it-leverandørene vil bli favorisert.

Kommunenes interesseorganisasjon KS står i en skvis her. Kommunene kan umulig si «nei takk» til 11 milliarder kroner, men hvilken kommune vil kjøpe et it-system i dag og få det levert først ti år senere?

En bedre strategi vil være å først bytte ut de kommunale systemene som fungerer dårligst, og samtidig sørge for konkurranse i markedet.

Sintef uttaler at den beste veien til gode e-helseløsninger er en brukersentrert, «iterativ» prosess. Altså det motsatte av et anskaffelsesprosjekt som Akson. De som kjenner e-helse-bransjen, vet at det allerede er brent mangfoldige milliarder på prosjekter som skal løse for mye på en gang.

Det finnes ingen holdepunkter for at utenlandske løsninger som ikke fungerer så godt i hjemlandet heller, vil fungere bedre i Norge.

Det som glimret som gull i 2012, har tiden løpt fra.

Jeg skrev i Dagens Medisin 29. januar om reklamefilmen fra Akson, som er en parodi på uvitenhet om moderne helsetjenester. Det finnes ingen gjennomsnittskommune og det finnes ingen standardkommune – uansett hvor mye konsulentene prøver å selge dette inn til våre venner i Direktoratet for e-helse.

Betenkelig er det også at Direktoratet for e-helse nærmest har inngått symbiose med ett konsulentselskap i utredningsprosessen de siste seks årene, men det er en annen historie.

Susanne Prøsch
Susanne Prøsch

I disse dager brenner et blått lys for både norsk e-helsenæring og for pasientsikkerheten. Midlene som bindes opp til Akson, skulle i år vært brukt til løsninger som pasientens legemiddelliste, utvidet kjernejournal – med koronaprøvesvar! – og elektronisk multidoseløsning til apotek og pasienter.

Slike løsninger gir pasientene én, opplevd journal med bedre pasientsikkerhet og massevis av sparte sykepleie- og legeårsverk. Løsningene skulle gitt nye kontrakter til norske leverandører i år og neste år.

Hvor stille blir det neste vår?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.