Mulighetene for et digitalt legevakttilbud har fått lite oppmerksomhet i Norge. Det endret seg i mars, da behovet for de digitale løsningene ble overtydelig. Parallelt løper det nå en dyptgående debatt om digitaliseringen av hele den norske helsetjenesten.
Den debatten som nå tvinger seg frem fra flere kanter, er viktig.
Min bekymring er at man i Norge ender opp med suboptimale og dyre løsninger, fordi man ikke slipper til de aktørene som allerede kan håndtere noen av de mest presserende behovene. Nå snakkes det for mye om hvilke digitale løsninger som må utvikles, og altfor lite om hvordan vi kan ta i bruk de løsningene som allerede finnes.
Første steg på veien mot den helsetjenesten pasientene ønsker seg, må jo være å utnytte de verktøyene og mulighetene som allerede er tilgjengelig. Mest åpenbart for oss, er kanskje eksempelet med legevaktordningen. Et digitalt legevakttilbud kunne, og burde, vært tilgjengelig i alle landets kommuner. Flere aktører sitter allerede på den nødvendige teknologien og kompetansen.
Terskelen er for høy for private aktører som kan levere nye, innovative tjenester i primærhelsetjenesten.
Utfordringen følger den samme linjen som er tydelig i debatten om Akson, e-helsedirektoratets foreslåtte svar på behovet for samhandling og en felles journalløsning i Helse-Norge:
Det offentlige begynner arbeidet med å utvikle egne løsninger. Tilsynelatende uten å orientere seg om hva som er mulig ved hjelp av teknologien som allerede forvaltes av innovative aktører i privat sektor.
I alle markeder vi opererer i, bortsett fra Norge, samarbeider vi med den offentlige helsetjenesten. Vi og mange andre ønsker å bidra inn i den norske offentlige helsetjenesten. Vi har mulighet til å avlaste pressede fastleger, og vi kan kutte køene på legevaktene. Men rammebetingelsene er ikke til stede.
Det er i for liten grad mulig for kommunene å kjøpe tjenester av oss – eller av andre som tilbyr helsetjenester på nye måter.
Min frustrasjon er på vegne av en hel bransje, som samlet sitter på løsninger på flere av de utfordringene som må løses i Helse-Norge fremover. Den nevnte Akson-debatten er åpenbart viktig, uten at det griper inn i de tjenestene og den teknologien vi tilbyr. Der vet vi at teknologien allerede nærmer seg gryteklar hos andre innovative helseaktører, slik vi sitter på den nødvendige teknologien for å kunne digitalisere legevakttjenesten.
Jeg vil oppfordre regjeringen til å komme med et forslag til hvordan det kan bli lettere for private aktører å levere nye, innovative tjenester i helsetjenesten, samt klargjøre hvordan det kan bli lettere for helsetjenesten å bruke de aktørene som tilbyr løsningene som behøves.
Gi kommunene større handlingsrom til selv å vurdere hvordan de kan sikre sine innbyggere gode helsetjenester innenfor de ressursrammene de har.
Folketrygdloven bør revideres, slik at den definerer hvilke oppgaver som skal løses – og ikke hvordan eller hvem som skal løse dem.
Helt grunnleggende mener jeg at innovasjon og utviklingen av fremtidens løsninger hverken kan eller bør skje i direktoratene. Et norsk direktorat er ikke satt opp for å innovere teknologien og løsningene som møter de utfordringene vi står overfor.
Innenfor helsefeltet nærer mange stor skepsis til de private aktørene, men vi representerer mye av den nødvendige innovasjonskraften som skal utvikle Helse-Norge videre. Vi navigerer med utgangspunkt i pasientperspektivet, og har ønsker, visjoner og evne til å utvikle den helsetjenesten en digitalisert befolkning ønsker seg.
Sammen med mange andre store og små aktører står vi klare for å sette fart bak den livsviktige digitaliseringen av Helse-Norge. Og vi har kommet mye lengre enn mange tror.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.