Akson skal etableres med løsninger i markedet og legge grunnlaget for at nye, innovative løsninger kan skalere. Det er derfor ingen grunn til å frykte hverken statlige monopolløsninger eller et døende e-helsemarked. To innlegg i DN 18. mai kommer med dystre profetier bygget på feil om hvordan Akson er anbefalt gjennomført.

Akson handler om å etablere en ny, felles kommunal journalløsning. Det skal også etableres en løsning som gjør at denne kan utveksle pasientinformasjon med løsningene som brukes i sykehus.

Årlig benyttes cirka 12 milliarder kroner på ikt i helse. Samtidig ligger digitaliseringen i helsesektoren ti–femten år bak andre bransjer, ifølge OECD. Dette er et paradoks, og vi må ta noen avgjørende grep for å få fart på digitaliseringen.

Den foreslåtte Lov om e-helse er ett slikt grep. Den vil blant annet gi mulighet for raskere innføring av viktige løsninger for innbyggere og helsepersonell. Anbefalingen om å etablere Akson er annet viktig grep. Viktig infrastruktur og nødvendige fellesløsninger som gjør det mulig med skalerbar innovasjon og næringsutvikling, mangler. Mye vil komme på plass med Akson. Flere konsepter er blitt grundig vurdert, men Akson er alternativet som vil gi best kvalitet og er mest lønnsomt for samfunnet.

Både representanter for innbyggere, helsepersonell og kommunene selv ønsker en felles journalløsning og løsning for bedre samhandling med sykehusene. Kommunene skal selv både anskaffe og eie journalløsningen, mens staten skal bidra.

Vi har anbefalt anskaffelser på fem områder, og vi ser for oss både flere leverandører og flere konstellasjoner av leverandører. Løsningen kan bestå av flere systemer, men det stilles krav til at disse henger bedre sammen enn dagens løsninger gjør. Både journal- og samhandlingsløsningen skal utvikles og etableres stegvis.

Journalløsningen skal ha kjernefunksjonalitet som vi vet helsepersonell og kommunen trenger. Samtidig skal den være en plattform der tredjepartsløsninger skal kunne integreres for å dekke andre behov. Kommuner vil kunne ta Akson i bruk allerede i 2025, men det vil gå lengre tid, trolig opp mot ti år før løsningene er innført på alle tjenesteområder og i alle kommuner. Den stegvise tilnærmingen legger opp til at etableringen kan starte der behovet er størst. Opp mot halvparten av de estimerte investeringskostnadene på 9,5 milliarder er knyttet til nettopp innføring og opplæring av over 100 000 brukere i kommunene. Akson vil være Norges største løft for pasientsikkerheten.

I dag må leverandørene av pasientjournalløsninger forholde seg til mange aktører som hver for seg bestiller løsninger og lokale tilpasninger. Det er ikke effektivt hverken for leverandørene eller kommunene. Til tross for at kommunene er forskjellige, tilbyr de innbyggerne de samme tjenestene. Nå er de enige om at felles utfordringer krever felles løsninger. Leverandørene kan få større kontrakter og bedre mulighet til å tjene penger.

Dagens journaljungel gjør det heller ikke lett for leverandører av velferdsteknologi. Disse må nå integrere løsningene mot de ulike journalsystemene i kommunen, og hver kommune kan ha opptil syv slike. Det er svært utfordrende å skalere dette opp til et nasjonalt nivå når prosessene med integrasjon mot eksisterende løsninger er så omfattende.

Ved å bygge en solid plattform kan vi legge grunnlaget for et levedyktig hjemmemarked som helbreder gründermarkedet fra pilotsyken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.