Dagens folketrygdlov hindrer innovasjon i primærhelsetjenesten, hemmer helsenæringen, og fører til et dårligere tilbud til befolkningen. Det er ingen tjent med, og det er på høy tid at loven endres.
Folketrygdloven ble innført i 1967, og har siden da sikret et bredt og godt tilbud innen helse- og sosialhjelp for det norske folk, gjennom folketrygden. Loven regulerer alt fra arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Innen legetjenester, er det nedfelt i loven at kun fastleger og offentlig, kommunale legevakter kan få refusjon gjennom Helfo.
Alle andre steder må altså pasienten betale alt fra egen lomme.
Heldigvis er legene på begge disse to stedene dyktige. Ja, i Norge har vi et fantastisk godt helsevesen sammenlignet med andre land. Men alt er ikke fryd og gammen. Ventetiden hos legevaktene er ofte på mange timer, og hos fastlegene er det i gjennomsnitt 5,3 dagers ventetid på å få en time (Kilde: «Brukernes erfaringer med fastlegeordningen», Godager & Iversen, 2016).
Tjenestene som leveres, står også i stadig større kontrast til andre sektorer, og ikke minst befolkningens forventninger. Vi har vendt oss til å kjøpe bussbillett på app, eller kanskje leier vi bilen til naboen via nettet. Og middagsmaten, den får stadig flere levert hjem.
Når vi er syke, skrus tiden tilbake. Telefon til resepsjonisten. Kølapp i skranken. Sitte og vente. Brev i postkassen, ikke til innboksen. Mens medisinen har utviklet seg med syvmilssteg, henger tjenesteleveransen 20 år etter.
Slik systemet fungerer, er det ingen som har incentiv til å utvikle nye måter å levere tjenestene på. Refusjonene definerer hardt hvem som skal utføre hva, hvor og hvordan. Med slik rigiditet hindres innovasjonen hos dagens aktører. Finansieringen av systemet tillater heller ikke at andre slipper til. Det finnes et vell av nye og spennende løsninger, men i møtet med et offentlig monopol, blir det vrient å utfordre. Står man på utsiden av de offentlige pengesekkene, forblir man et alternativ for de få, og ikke for de mange. Innovasjonen kommer aldri den brede befolkningen til nytte.
Se for deg Gerda på 82 år med en urinveisinfeksjon. Hverken fastlege eller «kjørelegevakt» har kapasitet til å besøke henne hjemme. Hun blir dårligere. Legevakten må sende taxi, og Gerda må vente i tre timer på legevakten, før hun sendes hjem igjen med ny taxi. Dette skjer daglig ved norske legevakter. Det koster kommunen dyrt, og det er ikke så ålreit for Gerda.
Det er heller ikke god medisin: Noen av «Gerda’ene» ender på sykehuset, fordi hjelpen blir for sen. Det er enda dyrere.
Hjemmelegene kunne besøkt Gerda der hun bor, for 1290 kroner. Bedre og billigere, men vi slipper ikke til.
Slik det er i dag, får ikke Norge testet ut slike nye helsetjenester, som kan være billigere, eller bedre, eller begge deler. Pasientene får et smalere, og dårligere helsetilbud. Og den nye norske helsenæringen, den forblir en drøm.
Uten at nye bedrifter slipper til i helsevesenet får vi ingen konkurransekraftig helsenæring. De nye helsebedriftene vil forbli små, gi opp, eller kanskje flytte fokus utenlands, slik vi allerede ser.
Vi har gjort det innen utdannelse. Om du velger BI fremfor UiO, så følger skattepengene dine etter deg som person. Fordi vi som et land er tjent med et bredere tilbud. Det er på tide at pengene følger etter personen – eller pasienten – også innen legetjenester. Uansett hvor, når, hvordan og av hvem du får hjelp, så bør den offentlige pengesekken følge etter.
Dersom pengene følger pasienten, kan folk velge tjenester etter behov og ønske. Valgfrihet er positivt i seg selv, men konkurranse har dessuten ofte vist seg å gi et bedre, rikere og mer effektivt tjenestetilbud på sikt. Pasientene vil også ha lik tilgang til alle godkjente tjenestetilbud, i og med at «deres» refusjoner, ikke er låst fast ett sted. Helsenæringen vil kunne oppbygge seg et reelt hjemmemarked. Det er alfa og omega for å bygge en ny norsk, slagkraftig næring innen helse, som kan eksporteres.
Folketrygdloven må endres. Vi trenger sårt mer innovasjon i primærhelsetjenesten. For din og min skyld som pasient. For å muliggjøre en norsk helsenæring.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.