I Folkehelseinstituttet arbeider vi for å få mer kunnskap om bruk av e-sigaretter. Vi identifiserer og analyserer giftstoffer i e-sigaretter, og vi gir informasjon for å unngå skade, avhengighet og senvirkninger.

I tillegg studerer vi bruksmønstre. Hvem er de som damper? Er det tidligere ikke-røykere, de som røyker samtidig, eller de som vil slutte å røyke?

For personer som ikke røyker, vil damping gi en helserisiko de ellers kunne ha unngått. Det er skadelige tilsetningsstoffer i væsken, nikotin er avhengighetsskapende og helseskadelig for enkelte grupper.

Camilla Stoltenberg
Camilla Stoltenberg

Samtidig kan e-sigaretter redusere helserisiko når de erstatter bruk av vanlige sigaretter.

Geir Bukholm
Geir Bukholm
Knut Inge Klepp
Knut Inge Klepp

Det beste skadereduserende tiltaket er å slutte å røyke uten å begynne med et nytt skadelig produkt som e-sigaretter. Det er dette de fleste tidligere røykere har valgt. Det er imidlertid et alternativ som ikke fungerer for en del av dem som ønsker å slutte å røyke.

Debatten om regulering av e-sigaretter handler om hvordan man skal balansere to hensyn: forebygging og skadereduksjon. Aktuelle tiltak kan være å regulere aldersgrense, salg, markedsføring, forpakning, produkttyper, rapportering og notifikasjonsplikt, avgifter og muligheter for damping i offentlig rom. Samtidig er det avgjørende å følge opp slike tiltak med uavhengig forskning, og justere tiltakene om det trengs.

I Norge er det i dag forbudt å selge e-sigaretter med nikotin, og forbruket er lavt. Det er i all hovedsak røykere og tidligere røykere som damper. Undersøkelser viser at fra 2015 til i dag har 2,5 prosent av dem som damper i Norge, ikke røykt før. I aldersgruppen 16–25 år har andelen regelmessige brukere i Norge ligget på i underkant av én prosent.

Så lenge det er slik, er det rimelig å anta at damping av e-sigaretter er et nyttig tiltak for å redusere tobakksrelaterte skader.

Om kort tid vil EUs tobakksdirektiv gjelde i Norge. Da vil det bli tillatt å selge e-sigaretter også med nikotin. Helse- og omsorgsdepartementet har ennå ikke bestemt hvor mye nikotin som skal være lov, eller hvilke begrensninger som skal legges på stoffer som forsterker nikotinavhengighet.

Faren er at mer tilgjengelige e-sigaretter med nikotin gjør det enklere for nye brukergrupper, som barn og unge, å begynne med avhengighetsskapende damping.

Da forslaget til regulering av e-sigaretter var til høring i 2016, var ledelsen i Folkehelseinstituttet opptatt av røykernes behov for mindre skadelige alternativer til sigaretter, samtidig som vi uttrykte bekymring for at damping av nikotinholdige produkter skulle fremstå som et attraktivt alternativ for ungdom som ellers ikke ville startet med tobakk.

Vi påpekte at det er viktig at e-sigaretter blir like usynlig som annen tobakk, og at bilder og utfyllende produktinformasjon på pakningene forbys. Videre mente vi at å øke aldersgrensen for kjøp av tobakk og e-sigaretter til 20 år ville bidra til å skjerme de yngste fra å eksperimentere med disse produktene og utvikle nikotinavhengighet.

I høringsuttalelsen sa vi også at etter vårt skjønn vil forbrukertrygghet og kundeveiledning ivaretas best hvis utsalg av e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere begrenses til spesialforhandlere.

Nå som det er besluttet at e-sigaretter reguleres som del av tobakksskadeloven, kan salg og markedsføring reguleres som for andre tobakksprodukter. Siden vi skrev vår høring i 2016 har vi fått mer kunnskap om markedsutvikling og markedsføring i andre land. Det forsterker vårt standpunkt. Behovet for å målrette tilbudet om e-sigaretter til de som røyker, samtidig som unge beskyttes aktivt, er blitt enda tydeligere.

Vi mener fortsatt at et viktig tiltak for å redusere unges eksponering for tobakk og e-sigaretter vil være å øke aldersgrensen for kjøp – i første omgang til 20 år. Forslaget om å avgrense utsalg av e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere til spesialforhandlere må konsekvensutredes.

Målet må være at de som røyker kan få et mindre helseskadelig alternativ, samtidig som vi forebygger at flere blir nikotinavhengige og skadet av e-sigaretter. Den helsepolitiske balansegangen mellom de to målene er nødvendig, spesielt i et felt der markedsmakten er sterk og kunnskapsgrunnlaget for svakt.

På Folkehelseinstituttet oppfordrer vi våre medarbeidere til å by på sin kunnskap i samfunnsdebatten, også når det er faglige uenigheter internt. En åpen faglig debatt og nysgjerrig forskning av høy kvalitet er kritisk for å belyse hvorvidt e-sigaretter/damping kan være et nyttig folkehelsetiltak, eller om det først og fremst vil skape nye helseutfordringer for unge generasjoner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.