Jeg er for ung til å huske det selv, men historien om fedrene våre som bodde i brakker og arbeidet dag og natt for et bedre liv, har preget mitt verdisyn.

Så da jeg vokste opp, var jeg klar over at den sosiale mobiliteten var det mest verdifulle vi hadde. Det betydde at om en ønsket og jobbet hardt nok kunne man nesten oppnå hva man ville. Mulighetenes marked, noe jeg aldri tok for gitt.

Det er derfor bekymringsfullt å se at trenden har gått motsatt vei: Forskjellene øker og sosial mobilitet avtar. Avstanden mellom dem som tjener mest og minst i landet, øker. Det ser vi også stadig tydeligere i helsesektoren.

Det skilles ofte mellom ulikhet som et resultat av akseptable grunner, som innsats, kvalifikasjoner og prioriteringer, som naturligvis vil finnes i ethvert samfunn. Ulikhet grunnet tilfeldigheter eller ulik fordeling av muligheter, oppleves imidlertid urettferdig. Eksempler på dette kan være, kjønn, etnisitet, eller arv. Jo større sosial ulikhet, jo mer svekkes den sosiale mobiliteten.

Likhet handler for meg om at ethvert menneske skal ha muligheten til å utnytte sine evner og talenter og følge sine drømmer. Forutsetningene for det er ikke til stede med store sosiale ulikheter og fallende sosial mobilitet. Men gjennom politiske reguleringer kan vi gi mennesker like muligheter og bedre forutsetninger.

Rikdom går i arv, men det gjør også fattigdom – og helse. Vi vet det er forskjeller i helse mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Den sosiale gradienten er avgjørende for sykelighet og dødelighet. Det er en klar sammenheng mellom lavinntektsfamilier og lavere forventet levealder. Innad i Oslo er forskjellen i forventet levealder inntil åtte år mellom bydelene. De med lengst utdannelse lever seks år lengre enn de med kortest utdannelse

Forskning viser at helsevesenet kan bidra til å opprettholde og kanskje også øke den sosiale ulikheten. Vi ser at pasienter med høyere utdannelse lettere får tilgang på spesialisthelsetjenester.

En av faktorene som påvirker denne tilgangen, er kommunikasjon. Både språk, kunnskap, og ressurser påvirker kommunikasjonen mellom lege og pasient. Det er ikke vanskelig å tenke seg at en pasient med god kommunikasjon lettere får tilgang til spesialist. Pasienter med høy sosioøkonomisk status får bedre informasjon, mer empati og involveres i større grad i behandlingsbeslutninger.

I Oslo er forskjellene merkbare. Har du bostedsadresse i enkelte bydeler og søker akutt hjelp til avrusning, uten alvorlige symptomer, må du faktisk vente på behandling. Bydelene har ikke tilbud på kveld eller helg. Bor du derimot på vestkanten av byen, finnes det tilgjengelige behandlingstilbud.

For oss som er helsepersonell, kjennes dette utrolig frustrerende.

Studier viser også at kreftpasienter med lang utdannelse og høy inntekt gjennomgående har bedre overlevelse for de vanligste kreftformene, sammenlignet med pasienter med kortere utdannelse. Det er funnet at grupper med lav sosioøkonomisk status i mindre grad enn grupper med høy status får intensiv behandling, slik som kirurgi.

Vi ser en klar skjevhet innen helse med tanke på sykelighet, arbeidsfravær og dødelighet. En investering i å motvirke sosial likhet, gir også bedre folkehelse, men for at dette skal være mulig må vi sikre at vi ivaretar den sosiale mobiliteten i samfunnet.

Det er mange forhold som påvirker den sosial mobilitet. Betydningen av familie, lokalmiljø og nabolag trekkes frem, og særlig skolen, helsevesenet og det sosiale nettverket står sentralt.

Barn som kommer fra velstående familier, har bedre forutsetninger for å fullføre skolen, de får tilgang til fasiliteter som AKS og fritidsaktiviteter. Gjennom dette sikrer de seg også et godt nettverk og har videre høyere sannsynlighet for å lykkes. Både AKS og lagidrett er en ekstra utgift, og for de familiene som tjener dårligst prioriteres dette ofte bort. Disse barna får ikke det samme fellesskapet og faller lettere utenfor.

Utjevning av sosial ulikhet er et folkehelsetiltak. Sosiale forskjeller kan utjevnes ikke bare på nasjonalt nivå men også lokalt, i nabolaget. Målet må være å få med seg alle samfunnslag i fremgangen. For vi ønsker et Norge der barn uavhengig av hvor de bor, eller hvilke inntekt deres foreldre har, har muligheten til å utfolde sitt fulle potensial og følge sine drømmer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.