Helseministeren har gitt marsjordre til sykehusene: Kommersielle interesser skal nå bruke dem som beitemark for ulike oppstartsbedrifter, og Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien er begeistret (innlegg i DN 17. januar). Men forskning og fagutvikling som er uavhengig av industrien, fører ofte til andre resultater enn forskning og utvikling der kommersielle aktører er tungt inne i bildet.

Jeg vil gjerne ha mer uavhengig forskning, ikke mindre.

Bekkemellem viser til norsk regelverk og hevder at dette er en garanti for at samarbeid mellom industri og norske helseinstitusjoner vil gå riktig for seg. Men økonomiske bindinger mellom forskere og industri er et internasjonalt problem, fordi legemiddelmyndigheter verden over forholder seg til samme vitenskapelige dokumentasjon.

Absolutt alle studier som har undersøkt effekter av legemiddelindustriens medvirkning i forskning, pasientbehandling og regulatoriske prosesser, finner uheldige vridningseffekter. Dette er i sannhet bukken og havresekken.

En «helsenæring», slik regjeringen ønsker seg, vil omfatte mye mer enn legemidler, for eksempel it-tjenester, teknisk apparatur og bemanningstjenester. Slikt «samarbeid» har vi erfaring med, og den er at helseinstitusjonene taper nøkkelpersonell til de «samarbeidende» bedriftene, at personsensitive opplysninger til 2,8 millioner nordmenn har havnet i utlandet, og at ressurser som kunne ha blitt brukt til å gi egne ansatte gode betingelser for fagutvikling og forskning i stedet ødsles bort på «kommersialisering» som ikke fører frem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.