«Legemiddelindustrien tar pasientene som gisler og krever løsepenger av samfunnet», skriver overlege Jon Henrik Laake, som også mener at kommersielle krefter må holdes langt unna norske sykehus, i et innlegg i Dagens Næringsliv 15. januar. Samme dag som Laakes innlegg sto på trykk holdt helseminister Bent Høie sin årlige sykehustale. Der sa han blant annet:

– Altfor mange steder mangler det en tradisjon for samarbeid med helsenæringen. Det må endres. Jeg forventer at alle deler av helsetjenesten legger til rette for at det kan samarbeides med helsenæringen.

Magnus Thue, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, var samme dag på arrangementet «Helse og fremtid» der han i sitt innlegg sa:

– Med helsenæringen får vi potensielt både i pose og sekk. Hvis vi klarer å utvikle denne bransjen, så vil vi nå både næringspolitiske og helsepolitiske mål. Vi vil skape flere arbeidsplasser og gi flere et lengre og bedre liv. Vi vil få mer verdiskaping og vi vil få et mer bærekraftig velferdssamfunn.

I dette ligger det at helsetjenesten må følge med på den teknologiske utviklingen for å yte gode tjenester. En tjeneste som fortsatt opererer ved å sende fakser til hverandre, vitner om at et teknologisk løft er mer enn overmoden.

Laake viser i sitt innlegg til uheldige økonomiske bindinger mellom legemiddelindustrien og sykehusene. Eksemplene han bruker er amerikanske og skjer ikke i Norge. I Norge har vi regulert forskningssamarbeidet mellom det offentlige og næringslivet på en slik måte at næringslivet ikke betaler direkte til helsepersonell som utfører forskningen med pasientene. I stedet går betalingen via en tredjeparts kontraktspartner.

I tillegg har legemiddelindustrien i Europa selv tatt initiativ til at alle verdioverføringer mellom et selskap og helsepersonell og helseorganisasjoner offentliggjøres årlig. Initiativet ble tatt for å synliggjøre hvilke typer samarbeid vi har med helsetjenesten – et samarbeid som er helt nødvendig for at vår industri skal kunne utvikle gode legemidler til pasientene.

Påstanden om at legemiddelindustrien krever løsepenger fra samfunnet vitner om manglende forståelse for hvordan legemidler tas i bruk i Norge. Det finnes nemlig ikke et eneste legemiddel som gis ved norske sykehus i dag som ikke er blitt vurdert av norske myndigheter til å være kostnadseffektivt. Før et nytt legemiddel kan brukes på norske sykehus vurderes kostnader og pris opp mot helsegevinst av Statens legemiddelverk. Norske myndigheter og sykehusledelse tar ikke i bruk legemidler dersom de mener prisen ikke står i et rimelig forhold til helsegevinsten.

Laakes giftige ordbruk er egnet til å skade det viktige samarbeidet de mange aktørene i samfunnet må ha for at vi sammen skal kunne gjennomføre kompliserte prosjekter for å bringe frem nye behandlingsløsninger for pasientene. Legemidler lager ikke seg selv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.