Jeg har en bror. På lørdagskvelden var det uhyre viktig å fordele alt likt: Seigmenn, Non Stop og lakrispipe. Riktignok var det aldri mer enn én lakrispipe til hver, men det viktige var at det skulle være likt. Brus ble fordelt på dråpen. Vi trengte ikke avtale det. Det måtte være sånn, for det var det som var rettferdig.

Rettferdighetsprinsippet står sterkt i Norge. Sniking i køen er en uting, og dersom du gjør en jobb, skal du ha samme betaling som en annen som gjør tilsvarende jobb. Folk har en følelse av hva som er rettferdig, og hva som ikke er det. Vi har lært oss å reagere dersom vi ikke får det vi fortjener, eller det som er rettferdig at vi får.

Forventningen om å bli behandlet rettferdig vil mange i Norge ta som en selvfølgelig del av livet, men hvem setter premissene for hva som er rettferdig?

En større norsk avis spurte nylig hva folk tenkte om at «skulderoperasjoner er bortkastet og uten effekt». Ikke uventet fordeler de som kommenterer seg i to leire. Noen lovpriser operasjoner fordi de selv ble mye bedre etter operasjon, mens andre ikke ser poenget med å operere, fordi de ble helt gode uten. Pasienter fordeler seg noenlunde likt: en gruppe som krever henvisning først til MR og så til ortoped som kan operere skulderen. Den andre gruppen opplever det som rettferdig at man etter en grundig klinisk undersøkelse får en forklaring på hva som sannsynligvis er galt i skulderen, og kanskje informasjon om at dette behandles best hos en god fysioterapeut.

Er det riktig at pasienten legger premissene for hva som er rettferdig behandling?

Samme avis reklamerte nylig med at den skriver om helsevesenet «fordi alle har krav på rettferdig behandling». Hvem vurderer best hva som er rettferdig? Legen? Pasienten? Pårørende? Journalisten?

Stadig oftere males et bilde av steile fronter mot hverandre i saker som har med helse å gjøre. Syndebukken blir ikke sjelden legen eller helsevesenet. Legen har åpenbart ikke alltid rett, men kanskje problemet noen ganger ligger i at hva som føles som «rettferdig behandling» ikke alltid er «riktig behandling»?

Nylig lanserte legeforeningen en kampanje som kalles «Gjør kloke valg». Bakgrunnen for denne kampanjen er at noen undersøkelser og behandlinger ikke bare er unødvendige, men også potensielt skadelige for pasienter. Mye av tankegodset bak kampanjen bygger på det vi vet om overdiagnostisering og overbehandling.

Vi kan illustrere dette med prostataprøven PSA, som ofte blir et diskusjonstema på legekontoret. Tenk at du er en 42 år gammel mann som ønsker å sjekke om du er i risikosonen for å få prostatakreft. Du tenker at du kan og bør bestille en PSA-prøve hos legen din.

Som frisk og ganske ung mann, har du svært lav sannsynlighet for å ha prostatakreft i utgangspunktet. Sannsynligheten er høy for at en potensiell høy PSA-prøve er falsk forhøyet, altså at den høye verdien ikke har noe med kreftsykdom å gjøre.

På grunn av dette bør man ikke ta prøven, men dersom den allikevel tas, og den er høy, må du som pasient utredes videre. Det kan bety å ta vevsprøver av prostata som kan skade nerver som er viktige for en normal seksualfunksjon. Så viser vevsprøven at, nei, det var falsk alarm. Heldigvis!

Problemet er at du i prosessen har fått problemer med ereksjonen. Prøven du tenkte du rettmessig fortjente, viste seg å bekrefte noe du allerede visste – du er helt frisk, men i tillegg resulterte prøven i noen veldig kjedelige plager. Det riktige her ville vært å la være å ta prøven.

De fleste leger vil gjerne være med på å diskutere hvorfor prøver, utredninger og henvisninger som pasienter kan ønske i en konsultasjon ikke alltid kan eller bør innfris. Slike forespørsler er økende i det «forbrukerstyrte helsevesenet», og derfor blir kommunikasjonen med legen desto viktigere.

Det handler om at det rettferdige ikke lenger har med at alle skal få akkurat like mye Non Stop og Seigmenn, men ha akkurat de Non Stop-ene og seigmennene som passer for deg. Ikke mer og ikke mindre.

Kanskje din skulder skal opereres. Kanskje skal den ikke det. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor du havner i den ene eller andre gruppen, men snakk med legen din om dette.

Resultatet blir at behandlingen blir bedre og mer skreddersydd for nettopp deg. Helt rettferdig for akkurat deg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Arthur Buchardt har bygget verdens høyeste hus i tre: – Dette her er ikke for pyser
03:52
Publisert: