DNs kommentator Eva Grinde avblåser «intensiv-krisen» i Norge (DN 6. april). Hun maner frem et skremmebilde av kostnadskrevende ubenyttet kapasitet i «store intensivavdelinger som står i beredskap ved ethvert sykehus» dersom anestesilegene og intensivsykepleierne får det som de vil.

Lill Sverresdatter Larsen
Lill Sverresdatter Larsen (Foto: Sunniva Tonsberg Gaski)

Manglende intensivkapasitet og kompetanse har konsekvenser for hvilken behandling norsk helsevesen kan tilby også når vi ikke har pandemi. De fleste innleggelser i våre sykehus er såkalt «øyeblikkelig hjelp», altså ikke-planlagte behandlinger. Dette gjelder pasienter med et lite forutsigbart hjelpebehov, og de siste ti år har pasienter med ikke-kirurgiske tilstander lagt beslag på mer enn halvparten av liggetiden i våre intensivenheter.

Mange planlagte avanserte inngrep og behandlinger har imidlertid påregnelige komplikasjoner. Tilstrekkelig intensivkapasitet er derfor en forutsetning for at slik behandling og pleie skal kunne finne sted i våre sykehus.

Paula Lykke
Paula Lykke (Foto: Kristin Henriksen)

Grinde refererer til at vi har et stort antall leger og sykepleiere i Norge, og også en stor andel «akuttplasser» i sykehusene (altså sengeplass som benyttes til ikke-planlagte sykehusinnleggelser). Hun viser imidlertid også til OECD-tall som bekrefter at vi ligger under gjennomsnittet med hensyn til intensivplasser. En nærliggende konklusjon er at det her er en skjevfordeling, altså at en større andel av ressursene burde vært benyttet til bedre intensivkapasitet. Men Grinde lander på motsatt konklusjon.

Når Grinde skriver at «leger utgjør knallsterke interessegrupper» får hun dette til å fremstå som at mange års varsling om dårlig intensivkapasitet handler om en yrkesgruppe som slåss for sine snevre særinteresser.

Jon Henrik Laake
Jon Henrik Laake

Det kunne ikke blitt mer feil.

Det er riktig at vi sykepleiere og leger, som talspersoner innenfor fagfeltet, har pekt på utfordringene en rekke ganger, men det er vi ikke alene om. Intensivkapasiteten ved norske sykehus er ikke et nytt tema.

Intensivkapasiteten ved norske sykehus er ikke et nytt tema

Høsten 1998 gjennomførte Helsetilsynet kartlegging av kapasitets- og driftsforholdene ved alle norske sykehus med egen felles intensivenhet eller avdeling som har kirurgiske pasienter og som driver respiratorbehandling. Tilsynet viste at alle sykehusene hadde hatt kapasitetsproblemer ved intensivavdelingen i løpet av det siste året. Problemene var størst ved de store sykehusene.

Konsekvensene av overbelegg og kapasitetsmangel ble oppsummert slik: redusert operasjonskapasitet med strykning eller utsettelse av planlagte operasjoner, overflytting til sengepost tidligere enn planlagt, behov for overflytting til andre sykehus, negative følger for arbeidsmiljøet og negative følger for kvalitet i behandlingstilbudet.

Med andre ord konsekvenser som går på helsen løs selv om vi ikke står i en pandemi.

Personellmangel – sykepleiermangel – var den dominerende og viktigste årsaken til kapasitetsproblemene ved intensivavdelingene. «Mange sykehus mangler en grunnstamme av erfarne og kompetente sykepleiere ved intensivavdelingene. Meldinger fra fylkeslegene viser at det har vært spesielt vanskelig å rekruttere spesialsykepleiere i 1998», het det i Helsetilsynets årsmelding.

Riksrevisjonen pekte i 2019 på at intensivsykepleierne ikke bare er få, men at de begynner også å komme opp i årene: Helseforetakene har ikke nok praksisplasser og oppretter ikke nok utdannelsesstillinger, noe som er en forutsetning for å sikre kritisk kompetanse for driften på sikt. Samme år uttalte Bent Høie til Sykepleien at sykepleiermangelen hastet mest og var helsevesenets største uløste problem. Ingvild Kjerkol (Ap) med flere ba i fjor regjeringen utarbeide en nasjonal oversikt og en forpliktende opptrappingsplan for utdannelse for spesialsykepleiere og anestesileger i intensivmedisin.

Diskusjonen om hvordan vi organiserer sykehusene våre og styrker intensivkapasiteten må være kunnskapsbasert. Dette handler ikke om hvordan vi kommer oss gjennom pandemien, men denne har synliggjort hvor sårbare vi er hvis vi ikke tar ansvar for kapasiteten i vårt eget helsevesen.

Forrige gang Dagens Næringsliv avla norsk intensivmedisin en visitt på kommentarplass, gjaldt det de såkalte «nødrespiratorene», som avisen fremholdt som en nødvendig og klok investering. De er fortsatt ikke levert eller godkjent, og ingen vil ha dem. Kanskje bedre å lytte til fagfolk?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.