Korona og statistikk – perspektiv må til for å bevare ro og tro

I disse dager florerer det av innlegg fra engasjerte kolleger i aviser og sosiale medier. Sjelden ser man såpass mange enkeltutspill med ulike budskap og perspektiver. I all hovedsak er jo dette opplysende og til nytte for befolkningen – særlig når innleggende virker samlende og gir oppslutning til tiltak iverksatt av sentrale myndigheter og dette kan bidra til at befolkningen følger råd og dermed også får fremtidstroen tilbake. For det er det all grunn til.

Det som dog ikke er like nyansert og som i stor grad kan virke skremmende for folk, er bruk av tall og statistikk tatt litt ut av kontekst.

Statistikk er vanskelig, og jeg har alltid har stor glede av å høre på gode statistikere som holder innlegg, da de kan virke svært overbevisende.

Tallene fra Italia så langt, samt videoer fra overfulle intensivavdelinger i Italia, bekymrer naturlig nok og skremmer også mange. Årsaken til at Italia er i en sånn situasjon er sammensatt og er tidligere belyst av en av våre fremste virologer, Ørjan Olsvik, i ulike innlegg. Men en stor befolkning som er Europas eldste, hjemmeboende skrøpelige pasienter, samt problemer med stort antall smittende samtidig og langvarig smitte innad i sykehus og blant helsepersonell i flere uker før man forsto alvoret, har alle vært faktorer som bidratt til å gjøre denne situasjonen så alvorlig.

Dødeligheten anslås i mange ulike avisinnlegg basert på antall registrerte dødsfall som andel av påviste smittetilfeller, men da det er store mørketall på smittede er den reelle dødeligheten langt lavere. For å sette dette litt i perspektiv:

I Italia døde cirka 25.000 mennesker av sesonginfluensa i 2016/2017. Foreløpige tall for Covid-19 er cirka 2200.

I Norge døde cirka 1400 mennesker i som følge av sesonginfluensa i 2017/2018, ifølge Folkehelseinstituttet, og viruset medførte vel 6500 innleggelser i norske sykehus. Så langt har vi fire døde – to av dem sykehjemsbeboere – og cirka 70 som er innlagt.

I Norge døde cirka 1400 mennesker i som følge av sesonginfluensa i 2017/2018
Øystein Sørdal

Man kan heller ikke direkte sammenligne dødstall mellom befolkninger, for eksempel den norske med den i det rurale Kina, hvor levealderen er kortere. Man kan vel anta at langt flere der har kroniske sykdommer som også er ubehandlet og som dermed er svakere rustet enn folk her til lands.

Med dette mener jeg ikke at situasjonen ikke er alvorlig og forsøker ikke å bagatellisere det hele. Vi er i en tidlig fase av utbruddet i Norge, og man må støtte oppunder tiltak iverksatt fra sentrale myndigheter for å begrense antall smittede, slik at det ikke overbelaster våre intensivavdelinger. Særlig må vi skåne de eldste, som er mest utsatt. Men perspektiv er alltid viktig for å bevare roen og troen.

Dr. Stockmann i Ibsens «En folkefiende» sier at den sterkeste er den som står mest alene. Olsvik og noen andre autoriteter har holdt på sitt, i forsøk på å berolige oss. I denne situasjonen trenger man noen som sier «stay calm and carry on».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.