Kvinnehelseutvalget hevder at norske sykehus får dårligere betalt for å behandle kvinner enn menn. I et DN-innlegg pekte jeg på at påstanden er begrunnet med noen få eksempler, men ingen systematisk analyse. Faktum er at kvinner legger beslag på mer enn 20 prosent mer av helsetjenestens ressurser enn menn, og de lever 3,6 år lenger.

Ragnar Kvie Sande, leder i Norsk gynekologisk forening, imøtegår disse argumentene ved å vise til menn har høyere ulykkesrisiko (innlegg i DN 25. mai)

Det er korrekt nok, men er på langt nær nok til å kompensere at menn har høyere forekomst av blant annet kreft og hjertesykdom.

Sande viser til Helsedirektoratets rapport «Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem», som jeg også henviste til. Rapporten gir ingen systematisk gjennomgang av finansiering av helsetjenester for kvinner. Slik jeg tolker rapporten, kan de problemer barselkvinnene peker på løses innenfor rammen av det nåværende finansieringssystemet.

Sande hevder at «kvinnehelse gir svært dårlig uttelling i dette systemet» (altså innsatsstyrt finansiering). Det er faktisk ikke korrekt. Stykkprisbetaling er gjennomgående høyere for spesifikke kvinne- enn mannebehandlinger.

Sande har sikkert rett i at enkelte behandlinger er feilberegnet i dagens finansieringssystem. Han har imidlertid ingen systematisk analyse av alle 1000 ulike stykkprisbetalinger. Mer enn 900 av dem er aktuelle for både kvinner og menn.

Dersom helsetjenesten skulle bli systematisk dårligere finansiert for å behandle kvinner enn menn, ville dette kreve at regnskapssystemer, offentlig statistikk og ansatte i helseforvaltningen systematisk disfavoriserer kvinner. Sande legger ikke frem noen informasjon som kan støtte en slik antagelse.

Han argumenterer derimot med en kvinnespesifikk behandling – fosterdiagnostisk ultralydundersøkelse – som sammenlignes med en annen behandling – ultralydundersøkelse av hjertet – som brukes både av kvinner og menn. Hvordan mener Sande at sammenligningen skal tolkes når han sammenligner epler med pærer?

Myter kan defineres som en kulturell eller religiøs forestilling. Etter mitt syn er det en myte at kvinner «underfinansieres» i norsk helsetjeneste.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.