Når vi skal handle, påvirker prisene hva som ender opp i handlekurven. Så enkelt er det. Derfor har vi for eksempel høy pris på alkohol og tobakk, for å begrense forbruk av noe som er skadelig for helsen vår, mens det går en debatt om momsfritak på frukt, grønt og fisk, for å øke inntaket av sunne varer.
Vi har lenge hatt en egen særavgift på sukkerholdige varer, som godteri og brus. I 2017 økte den brått med 80 prosent, da regjeringen satt i forhandlinger og trengte mer penger for å få budsjettønskene til å gå opp.
Godteri og brus både med og uten tilsatt sukker fikk et solid prishopp. Slikt skaper debatt.
Økningen ble nullet ut ved neste statsbudsjett. Nå har et utvalg sett på saken og foreslått at dagens særavgift, som bare skal skaffe penger, byttes ut med en helseavgift som skal bidra til sunnere valg.
Det er et godt forslag.
Kostholdsråd tilsier at ikke mer enn ti prosent av energiinntaket bør komme fra sukker, men flere grupper ligger godt over det. En av de store kildene til sukkerforbruk i Norge er brus. Vi er rett og slett veldig glade i drikke med bobler i. Heldigvis har også mange tatt til seg de sukkerfrie alternativene, slik at vi er på topp i Europa når det gjelder inntak av sukkerfri brus. Men likevel er det mer enn nok flytende sukkerdrikke som inngår i forbruket vårt og som bidrar til dårligere helse.
Dersom målet er å få folk til å drikke mindre brus med sukker, må forskjellen mellom brus med og brus uten tilsatt sukker være markant i pris, ellers virker det ikke. Danmark har hatt en slik avgift og erfarte at sukkerbrusdrikkingen gikk ned, mens forbruk av brus uten sukker gikk opp. Det er et spor vi også bør følge.
Før ble folk i Norge syke og døde av smittsomme sykdommer som tuberkulose og difteri, kikhoste og meslinger. Med bedre kost og hygiene, velferdsutvikling og medisinske fremskritt er denne trusselen i all hovedsak fjernet. Nå er det som reduserer friske levedager og levealder de ikke-smittsomme sykdommene, som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdom. Å få på plass helseavgifter som reduserer bruken av sukker vil være med på å forebygge noen av de store sykdommene som forringer livskvalitet og tar liv i Norge.
Mye går i rett retning, med god nedgang i hjertesykdom og dødelighet fra kreft. Men det er fortsatt altfor mye sykdom og mange dødsfall som kunne vært forebygget. De mest effektive virkemidlene vi har for dette, er de som påvirker valgene våre gjennom tilgjengelighet og pris.
De ikke-smittsomme sykdommene er både svært alvorlig for den det gjelder og en kostnad for samfunnet. Hvert år brukes i snitt 70.000 kroner per person på helse i Norge, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Vårt forbruk av sukker koster mer for samfunnet enn det vi betaler i kassen i dag. Produsentene av det helseskadelige sukkeret bør få ta mer av ansvaret.
En helseavgift på sukker vil gi en liten reduksjon i sykdomsrisiko hos enkeltmennesket. Men faktum er at en liten redusert risiko hos hver av oss, gir en langt større effekt i befolkningen enn om vi retter innsats mot dem som allerede har stor sjanse for å bli syke. Dette er forebyggingens paradoks. En liten endring hos alle sparer både flest menneskeliv og kroner for samfunnet.
Dette er ikke bare et tema i Norge. Over 20 land har en eller annen form for sukkeravgift. Helseminister Bent Høie har vært med i et internasjonalt utvalg som har sett på helseavgifter og levert en rapport som peker på at få tiltak har større effekt på å redde liv enn høyere avgifter på alkohol, tobakk og sukkerholdig brus. I rapporten «Health Taxes to Save Lives» – «helseskatter for å redde liv» – vises det til at avgifter har vist seg å få ned forbruket på alkohol og tobakk og at vi bør bruke dette virkemiddelet mer for å få ned sukkerforbruket. Det er Nasjonalforeningen for folkehelsen enig i.
Skal vi få folk til å endre forbruket, nytter det ikke med informasjonskampanjer og oppfordringer alene. Erfaringen og forskning har vist oss at det er de store, strukturelle tiltakene på befolkningsnivå som kan gi en effekt som monner for folkehelsen. Vi håper Høie vil følge opp sine egne anbefalinger når regjeringen skal diskutere dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.