Min grandtante var sykepleier i saniteten i første verdenskrig. I pleien av soldater med tuberkulose ble hun selv smittet, og kom seg aldri. Sammen med en yngre bror, som også var blitt smittet som soldat, dro de svært syke hjem til sine foreldre. Min oldemor pleiet sine dødssyke voksne barn hjemme helt til slutten.

Min farfar var alltid beveget når han snakket om dette. Tuberkulose var en fryktet sykdom, som lite hjalp mot og hvor det var klart anbefalt å holde seg unna. Han fikk aldri tatt avskjed med sine døende søsken, og følte også at han hadde sviktet sine foreldre til en viss grad, fordi han var satt ute av spill til å bistå dem.

Dette er lenge siden, men likevel ikke så lenge siden. Parallellene til dagens korona-epidemi er tydelige. Også her står vi overfor en sykdom, hvor vi i vår hjelpeløshet må ty til isolasjon som viktigste våpen. Også her risikerer vi som helsepersonell å bli smittet av de vi skal hjelpe.

Som lege vet jeg at det er en påregnelig risiko å enkelte ganger å kunne bli smittet av egne pasienter. De fleste av oss har stukket oss på en sprøytespiss, blitt bitt av et menneske i delir eller blitt forkjølet eller fått oppkastsyke. Det er hverken noe vi kan tenke på eller tenker på, når vi møter pasienter som trenger vår hjelp. Som lege fokuserer jeg på at du trenger meg, ikke at du kan smitte meg.

Imidlertid må vi som helsepersonell kunne stole på at det utstyret som faktisk finnes for å beskytte oss mot smitte er tilgjengelig på sykehus og legekontor. Vi må ha tillit til at våre arbeidsgivere og helsebyråkrater har sørget for at det både er nok og godt nok smittevernsutstyr.

Jana Midelfart Hoff
Jana Midelfart Hoff

Det er derfor svært bekymringsfullt at det er kommet ut opplysninger om at helsemyndighetene valgte å ikke kjøpe inn beredskapslager av smittvernsutstyr, selv om fagfolk i lengre tid hadde påvist mangel – og mens det ennå var tid.

En lege som blir syk av korona vil ikke kunne utføre jobben sin, men enda verre, en syk lege vil uforvarende kunne spre smitte. Ikke bare til alle rundt seg, men spesielt til de sårbare pasientene vedkommende møter.

Da monner det lite med å nyse i armkroken og hilse med albuen!

«Sjølberging» har lenge vært fremhevet som en norsk grunnverdi, men som nå ser ut til å ha gått i glemmeboken. Det er på tide at den pusses støv av, ikke minst hva smittvernsutstyr angår.

Vi kan ikke satse på at andre land skal produsere det vi trenger i kriser.

Så takk til norske fabrikker som Janus, som har stått frem og sagt at de både ønsker og kan ta et ansvar. Som lege venter jeg at ansvarlige myndigheter og foretak går i rask dialog med disse.

Eksperter på epidemier spår at det blir flere av dem i fremtiden. Da er det ikke noe å nøle med. Jeg skal stå i frontlinjen når det blir nødvendig. Men da må jeg ha tillit til at de bak meg gjør sitt for at jeg kan gjøre jobben min best mulig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.