Forbrukerrådet har en visjon om å gi forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg. Organisasjonen er statlig finansiert, men er fristilt politisk. Forbrukerrådet oppgir på nettsidene sine å ha åpen, tydelig og handlekraftig som kjerneverdier.

Om ikke annet har Forbrukerrådet vært tydelig i sin kritikk av fastlegene de siste årene. Vi fastleger er angivelig frakoblede, utilgjengelige og arrogante. I tillegg bedriver vi ulovlig praksis, og vi svikter pasientene våre.

Ut fra Forbrukerrådets publiseringer skulle man tro at befolkningen var dypt misfornøyd med fastlegene og at det forelå en klagestorm. Det interessante er at det komplett motsatte er tilfelle. Fastlegeordningen ligger helt i toppen hva gjelder brukernes tilfredshet og tillit til offentlige tjenester og helsesektoren er helt på bunn i antall klager, skal man tro Forbrukerrådets egen oversikt. Noe skurrer.

I mediene sparket VG for alvor i gang tematikken «fastlegekrise» i 2017 med sin beskrivelse av den vanskelige rekrutteringssituasjonen i landets kommuner, og i løpet av 2018 har vi kunne lese tallrike artikler om hvordan det står til med førstelinjen i vårt felles helsevesen.

Hvis vi tar utgangspunkt i denne perioden, fra 2017 til januar 2019, produserte Forbrukerrådet 219 publikasjoner, hvorav 12 er kritiske til fastlegene. Negativ omtale av fastlegene utgjør da 5,5 prosent av Forbrukerrådets produksjon målt i antall artikler.

Siste rapport over antall klager ble publisert i 2018 og dekker perioden 2015–2017. Her var 396 av 101.023 klager – eller 0,4 prosent – rettet mot helse- og omsorgssektoren.

Forbrukerrådet har altså publisert i overkant av 13 ganger mer kritikk av fastlegene enn det andelen klager skulle tilsi. Er ressursbruken på å kritisere fastlegene fornuftig?

Kan det være andre motivasjoner enn pasientenes ve og vel – nei, unnskyld: forbrukernes – som ligger til grunn?

Ja. Fagdirektør for offentlige tjenester og helse i Forbrukerrådet, Anne Kristin Vie, svarte på nettopp disse spørsmålene via epostutveksling med meg 24. januar i år: «Forbrukerrådet prioriterer innsatsfelt (…) ikke etter arten av henvendelser vi mottar fra forbrukere».

Forbrukerrådets prioriteringer harmoniserer altså ikke med … forbrukernes.

De er i det minste åpne.

Hvis man plotter Forbrukerrådets publikasjoner på en tidslinje opp mot Høyres helsepolitiske lanseringer de siste to årene, tegner det seg et tydelig mønster hvor Forbrukerrådet kommer på banen påfallende i tide med støttende argumentasjon til Høyres krumspring. Som regel i dette mønsteret: Høyre fremsetter et kreativt forslag og Forbrukerrådet enten pløyer marken i forkant eller følger opp noen måneder senere med kritikk av fastlegene på det aktuelle feltet.

Er denne trenden naturlig? Har Forbrukerrådet alltid vært så ivrig etter å kritisere fastlegene?

Fagdirektør Vie tiltrådte sin stilling i 2014. Antall kritiske publiseringer om fastlegene fra Forbrukerrådet de fire siste årene før hun tiltrådte, var én, mens de neste fire årene steg tallet til 15. Handlekraftig.

Vie har bakgrunn fra Høyre; tidligere verv i Oslo Unge Høyre, Unge Høyre og som politisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe og byrådssekretær for Oslos finansbyråd.

Å behandle pasienter som forbrukere, også kalt kunder, er i tråd med Høyres markedsliberale politikk, til glede for kapitalister og tilhengere av private helsetjenester, til gru for dem av oss som støtter opp om et solidarisk helsevesen. En offentlig mastodont, fastlegeordningen, hvor ni av ti pasienter behandles til fire prosent av de samlede utgiftene til helsevesenet, hører tilsynelatende fortiden til. Fremover skal man heller satse på oppgaveglidning (les; avlasting) til jordmødre, sykepleiere i primærhelseteam, undersøkelser på apotek og videokonsultasjoner.

Det virker som helseminister Bent Høies kongstanke «pasientens helsevesen» og Forbrukerrådets fagdirektør Vies fanesak «pasienten som forbruker», overlapper. Jaktsesong.

Forbrukerrådet skulle som nevnt være fristilt politisk.

Man observerer at Forbrukerrådet støtter opp om den nåværende helsepolitiske ledelse i tykt og tynt, spesielt i årene etter 2014, da de fikk ny fagdirektør for offentlige tjenester og helse med samme partipolitiske bakgrunn som helseministeren. Årsakssammenheng eller bare sammenfall?

Fastlegeordningen er disse dager i en eskalerende krise, hvor 80 prosent av fastlegene jobber mer enn det arbeidsmiljøloven finner forsvarlig. Istedenfor å rette fingeren mot de ansvarlige for dette uføret, altså helsemyndighetene og politiske ledelse, har Forbrukerrådet valgt å agere som en forlengelse av Høyres helsepolitikk og rette skytset mot mannskapet på gulvet – legene i den offentlige primærhelsetjenesten.

Valsen mellom Høyre og Forbrukerrådet er harmonisk, men umusikalsk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.