Følgende presisering er tillagt under første kulepunkt, på skribentens oppfordring: «Tallene omfatter også symptomdiagnoser som søvnforstyrrelse eller følelse av angst og depresjon. Andelene vil være lavere med strengere diagnosekriterier.» (1. november kl 12.30, DN)
Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet har pådratt seg vrede fra politikere, pasientrepresentanter og sykepleiere. Han uttalte i fjor på en nettside for leger at «vår tids «epidemi» av psykiske plager blant ungdom, særlig jenter … delvis er manet frem av terapeutene selv. Psykologer og helsesykepleiere legitimerer egen eksistens ved å terapeutisere samfunnet» (DN 29. oktober).
I stedet for å hisse seg opp over statssekretærens synspunkter kan det være klokt å stille noen spørsmål.
- Hvordan kan det ha seg at stadig flere unge får psykiatriske diagnoser?
I 2018 hadde 43 prosent av kvinner og 32 prosent av menn i alderen 21 år rukket å få en psykiatrisk diagnose hos fastlege eller spesialist. Er det fordi de unge har fått dårligere mental helse eller fordi helsetjenesten skaper pasienter?
Tallene omfatter også symptomdiagnoser som søvnforstyrrelse eller følelse av angst og depresjon. Andelene vil være lavere med strengere diagnosekriterier.
- Vi har en av verdens friskeste befolkninger. Hvorfor har vi likevel fått så stort skolefravær?
I skoleåret 2018–19 hadde elevene i videregående skole i gjennomsnitt 6,2 hele dager fravær. I tillegg kommer fravær med «legeattest». Selv om de fleste elevene bare har to–tre dagers fravær, hadde 16.800 elever mer enn 14 fraværsdager.
Vi mangler diagnosestatistikk, men det er grunn til å tro at mange «mentale diagnoser» skjuler seg bak de høye fraværstallene.
- Studenter må antas å være i livets friskeste fase, men 23 prosent oppgir at de har funksjonsnedsettelse, hvorav omtrent en fjerdedel gjelder mentale plager. I 2020 fikk 9392 studenter ekstrastipend for nedsatt funksjonsevne.
… stor grad av sykdomsorientering medfører dårligere resultater i grunnskolen, lavere sannsynlighet for å fullføre videregående utdannelse
Simen Markussen og Knut Røed ved Frischsenteret har undersøkt uførepensjonering blant unge (Søkelys på arbeidslivet nr. 4 – 2020 – Idunn). De koblet helsedata med data om skoleprestasjoner, bruk av trygdeytelser og foreldres inntekt og utdannelse.
De to forskerne konkluderer: «Resultatene tyder på at stor grad av sykdomsorientering medfører dårligere resultater i grunnskolen, lavere sannsynlighet for å fullføre videregående utdannelse, høyere sannsynlighet for senere mottak av helserelatert trygdeytelse, og lavere inntekt gjennom eget arbeid».
Undersøkelsen beviser ikke årsakssammenhenger, men gir Krat Bjørkholts kritikere grunn til å dempe tonen.
To ledende psykiatere hevdet nylig at «den tidligere helseministeren (påla) helseforetakene å innføre behandlinger med liten eller ingen dokumentasjon. Ofte på bekostning av tiltak som er godt undersøkte».
Vi vet ikke om skolens søkelys på psykiske plager, kommunens krav til diagnoser for å utløse ytelser og de lavterskeltilbud tidligere helseminister Bent Høie fikk innført, har vært til skade eller gagn. Vi vet heller ikke hvorfor stadig flere unge får psykiatriske diagnoser.
Men kanskje burde flere spørre seg om helsetjenesten selv skaper pasienter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.