Steinar Juel kommenterer vårt innlegg om kommersielle sykehjem i DN 28. mars og skriver at vi bør se til Sverige og at studier fra land utenfor Norden ikke har særlig verdi i en norsk kontekst.
Det er riktig at det finnes flere studier fra Sverige, og at de viser noe mer varierende resultater når det gjelder sammenhengen mellom eierskap og kvalitet.
Men her er det viktig å se på hvilken type kvalitetsindikatorer man benytter når en måler kvalitet. Som beskrevet i Velferdstjenesteutvalgets utredning, er det vanlig å operere med tre typer indikatorer; struktur- (antall ansatte, ansattes utdannelse osv.), prosess- (prosedyrer, rutiner, tiltak osv.) og resultatindikatorer (bruker- og pårørendeundersøkelser, klager, tilsynsrapporter osv.).
Studiene fra Sverige viser at kommersielle sykehjem scorer høyere på prosessindikatorer, men lavere på strukturindikatorer. Det er få studier som inkluderer resultatindikatorer, men Broms med kolleger (2021) finner at beboere på kommersielle sykehjem rapporterer lavere tilfredshet. De kommersielle sykehjemmene har altså lavere bemanning og ansatte med lavere utdannelse enn ikke-kommersielle sykehjem, men scorer bedre på rutiner, prosedyrer og tiltak.
Det er imidlertid to problemer med prosessindikatorer.
- For det første er det som Velferdstjenesteutvalget skriver: «Utfordringen med prosessindikatorene kan være at selv om de indikerer hvorvidt virksomheten har utarbeidet planer for aktiviteter og ulike typer oppfølginger, så indikerer de i mindre grad hvordan disse planene blir fulgt opp i praksis.»
- For det andre bør man vise varsomhet med å stole for mye på egenrapporterte indikatorer om kvalitet. Når sykehjemmene vet at det de rapporterer har innvirkning på hvordan de blir rangert på kvalitetsmålinger, kan det få uheldige konsekvenser. For å ta en sammenligning: Det ville ikke vært særlig tillitvekkende hvis kvaliteten på restauranter ble vurdert basert på vurderinger om rutiner, prosedyrer og tiltak om restaurantdrift registrert av restaurantenes eiere, kokker og servitører.
Når det gjelder verdien av studier fra vestlige land utenfor Norden, er det naturligvis forskjeller mellom sykehjem i Norge og USA, Canada og UK. Blant annet er det norske arbeidslivet mer regulert.
Men det avgjørende er om disse forskjellene er så store at de har en vesentlig innvirkning på overførbarheten av studiene. Uansett er det ikke slik at studier om kvalitet i sykehjem fra vestlige land utenfor Norden nærmest er irrelevante, slik Juel hevder.
Videre er det vanlig at norske forskere refererer til studier utenfor Norden. Hvis for eksempel forskere innen ledelse, organisasjonspsykologi og arbeidsliv kun skulle referere til studier fra våre naboland, ville mange forskere fått utfordringer. Her kan det også nevnes at flere Civita-rapporter om arbeidslivet i stor grad referer til studier utført i USA, UK og Canada.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Hvis forskere innen ledelse, organisasjonspsykologi og arbeidsliv kun skulle referere til studier fra våre naboland, ville mange forskere fått utfordringer.