Dagens Næringsliv setter lørdag 8. oktober søkelyset på overgangsalder i en artikkel hvor denne livsfasen fremstilles som et tabu.
En rekke plager knyttes i artikkelen til overgangsalder: Søvnvansker, tørre øyne, dårlig syn og hørsel, leddsmerter, hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, angst og depresjon. Det hevdes også at «kvinner som sliter med menopausesymptomer skal tilbys hormonbehandling».
Det som ikke nevnes, er at alle disse plagene er svært vanlige i hele befolkningen, ikke bare hos kvinner i en bestemt alder.
Det burde ikke overraske. En gjennomsnittlig pasient som søker hjelp hos fastlegen har åtte forskjellige symptomer, nokså uavhengig av alder og kjønn. 95 prosent av befolkningen oppgir å ha en eller annen form for helseplage.
Jeg spør meg: Fortjener søvnvansker hos en kvinne på 50 år større oppmerksomhet enn samme problem hos en mann på 20 år eller en kvinne på 80 år?
Gir det mening å kalle angst hos trøndere med brune øyne for et tabu, eller å interessere seg spesielt for hukommelsen til alle som er født på en mandag, eller å gi spesielle rettigheter i arbeidslivet til alle med depresjon som har skonummer 42?
Vi burde vel tenke likt om alles problemer, i den grad det i det hele tatt er lurt å være problemfokusert. Et undervurdert alternativ er å sette søkelys på det som er bra, i og utenfor egen kropp.
Sannheten er at medisinen har lite å tilby mot leddsmerter som ikke skyldes sykdom (leddgikt kan medikamenter gjøre mye med, men leddgikt er heldigvis sjeldent). Tilsvarende gjelder for de fleste plager.
Derimot er det i havet av symptomer rikelig av muligheter for å påføre skade gjennom unødig utredning og udokumentert behandling. Det kan lett skje når medisinen selv, sammen med mediene, har skapt forventninger om hva som kan behandles.
Hva så med det forjettede østrogenet?
Det har dokumentert effekt mot to plager: Tørre slimhinner nedentil (men her er lokal behandling like bra som tabletter) og hetetokter. Intensiteten av hetetokter reduseres 75 prosent med østrogen – mot 50 prosent ved bruk av narremedisin.
Det som ikke nevnes, er at prisen er økt risiko for brystkreft (på grunn av gestagenet som de fleste må ta sammen med østrogen). Med fem års østrogenbehandling av 50 kvinner vil fire av dem utvikle brystkreft, mot tre uten østrogenbehandling. Den risikoøkningen får være den enkeltes valg, og dersom hetetoktene er invalidiserende, burde valget være enkelt.
Men når jeg på legekontoret møter forventninger om at østrogen skal hjelpe mot alle mulige andre plager, så må jeg huske mitt første bud som lege: primum non nocere – første bud er å ikke volde skade.
Forventningene som jeg må dempe, blir nok ikke mindre av DNs artikkel.
Et undervurdert alternativ er å sette søkelys på det som er bra, i og utenfor egen kropp
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.