Før regjeringen skal samles til siste budsjettkonferanse i august, har økonomene i Finansdepartementet en vanskelig jobb. For regnestykkene går ikke opp dersom ønsket er å begrense den store veksten i helseutgifter, samtidig som regjeringen vil lokke velgere til seg med billig godteri og brus.
Nær 90 prosent av sykdomsbyrden i Norge utenom pandemiår, er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes. Dette er sykdommer som kan påvirkes av levevaner. Men fremfor å møte den varslede helsekrisen med en plan for å redusere behovet for helsetjenester, legger regjeringen et løp som kan forverre en situasjon der vi har unødvendig mye sykdom og for tidlig død.
Økende fedme er et av de tydelige eksemplene på at folkehelsen vår går i feil retning. Dette er en del av en global trend, men i europeisk sammenheng ser Norge ut til å ligge over snittet i Europa, mens de andre nordiske landene ser ut til å ligge under. Folkehelseinstituttet har anslått at høy vekt var hovedårsaken til 3 000 dødsfall i 2016. Høy vekt gir økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes, svulster og muskel- og skjelettsykdommer. Den psykiske helsen henger også tett sammen med høy vekt. Forskere har funnet diskriminering av overvektige individer både i arbeidsmarkedet, utdannelsessektoren, mediene, familien og helsevesenet.
Ekspertene er helt klare på at noe av det viktigste vi kan gjøre for sunnere levevaner i befolkningen er å bruke differensierte avgifter, slik at det usunne er dyrere og det sunne billigere. Dette er også statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie svært klar over. I internasjonale sammenhenger er nettopp dette rådet de gir andre, men her hjemme velger de å ikke følge det.
Det siste året har vært et trist år for folkehelsen vår. I høst ble regjeringen med på en lavbudkamp om sukker, snus og alkohol, som endte med at noen av de aller mest helseskadelige varene ble billigere og sukkeravgiften ble fjernet helt. I samme slengen fjernet de ambisjonen om å innføre økt fysisk aktivitet i skolen hver dag. Før sommeren kom enda en omdreining, med enda billigere brus med sukker.
Billigere alkohol gir økt forbruk. Det samme gjør billigere brus med sukker. Brus og saft med sukker er den viktigste kilden til sukker for voksne og den nest viktigste for barn. En beregning fra Nasjonalforeningen for folkehelsen viser at vi hvert år drikker brus med sukker tilsvarende et inntak av 9 milliarder sukkerbiter. Å senke prisen her vil gi økt forbruk og med det økte helseproblemer.
Å regne på helsekostnadene er vanskelig, men Helsedirektoratet laget for noen år siden et estimat som viste at dersom nordmenn faktisk fulgte kostholdsrådene, ville vi spare over 150 milliarder kroner. Fremfor å lytte til rådene fra ekspertene og forskningen, velger regjeringen isteden å gå i helt motsatt retning. Det kan være at noen velgere kan lokkes til å bytte parti for noen kroner billigere brus, med det er dyrekjøpte velgere.
Både folkehelsen og samfunnsøkonomien vil tjene på at vi vektlegger forebygging mye sterkere. Det er både dyrt og unødvendig å reparere, dersom vi med klokere tiltak kan unngå problemene. Det bør de som skal lage det neste statsbudsjett ta inn over seg.
Statsminister Erna Solberg ba nylig velgerne om å ta ferie og tenke seg om knyttet til sine politiske valg. Er det innafor å foreslå det samme for regjeringen?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.