Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol erklærer i DN denne uken kamp mot fremveksten av private helsetjenesteleverandører.

For alle som er opptatt av helsefeltet, er det gledelig å lese av Hurdalsplattformen hvor ambisiøs regjeringen er for å sikre at alle skal få den helsehjelpen de trenger – når de trenger den. Men har regjeringen valgt riktig strategi – og gjør den det som skal til?

De to siste årene har de offentlige sykehusene – med rette – måttet prioritere pandemiberedskap og koronasyke pasienter. Medarbeidere og ledere har stått på som helter i måned etter måned og har gitt koronasyke svært god hjelp.

Anita Tunold
Anita Tunold

Prioriteringene har også hatt klare negative konsekvenser: Over 350.000 planlagte pasientbesøk er blitt avlyst eller utsatt, bare i Helse Sør-Øst. Etterslepet på utsatte behandlinger er enormt. Ventetidene er blitt rekordlange.

Samtidig melder Helsedirektoratet at 150.000 nordmenn nå står uten fastlege.

Har vi i en slik situasjon råd til å si nei takk til bistand fra private aktører? Er det å sette pasientenes behov først?

Når det offentlige ikke klarer å ta unna behovet, dreies etterspørselen fra det offentlige til private helseaktører, som oss i Aleris. Vi opplever en enorm pågang av private pasienter. Dobbelt så mange private pasienter kommer til oss nå, sammenlignet med før koronaen brøt ut.

Folk flest kjøper privat. Helsen vår er viktig for oss, og vi er villige til å investere i den.

Når for eksempel ventetiden på kirurgiske inngrep mot ryggprolaps, nesepolypper og nyrestein ifølge helsenorge.no er henholdsvis 68, 104 og 48 uker ved enkelte offentlige sykehus, velger mange av pasientene å komme til oss.

De kommer fra hele landet, er vanlige folk fra by og bygd – og de er i alle aldre. Og når fastlegen ikke har tid til dem – eller rett og slett ikke finnes lenger – er de fleste mer enn fornøyde med å betale noen ekstra hundrelapper for hjelp hos en lege som ser dem og kan hjelpe.

At en sittende helseminister i en slik situasjon kaller slik privat helsehjelp for «mørke skyer», synes vi i beste fall er overraskende.

Selv om folk flest faktisk kjøper private helsetjenester, vil det alltid være noen som ikke har råd til å betale selv. Høyspesialisert kirurgi koster. Min påstand er at den beste medisinen for å sikre at alle får likeverdig tilgang på behandling, er at de offentlige sykehusene kjøper ledig kapasitet hos private – når behovet er der.

Denne muligheten finnes til dels også i dag, men blir benyttet i altfor liten grad. Og pengene finnes: De regionale helseforetakene har fått øremerkede midler til formålet, og har penger på bok.

Med tanke på hvor presset de offentlige sykehusene har vært de to siste årene, skulle man tro at helseforetakene ville nyttiggjøre seg maksimalt av allerede inngåtte avtaler for å ta unna køer. Pussig nok ser vi eksempler på det motsatte.

Mens andelen som betalte av egen lommebok økte i 2020 og 2021 hos Aleris, ble den offentlige andelen av aktiviteten vår for første gang redusert til under 20 prosent. Tilsvarende er det i noen regioner heller ikke inngått ekstraordinære anskaffelser på fagområder hvor det er særlig behov.

Vi har ledig kapasitet og har tilbudt oss å hjelpe.

Årsaken til at man ikke har benyttet seg av tilgjengelig kapasitet, er trolig sammensatt. Det som betyr noe, er at regjeringen med helseministeren i spissen, tar grep som kan bidra til bedre helsehjelp til befolkningen.

I den situasjonen vi står midt oppe i – og med de økende utfordringene vi vet venter helsetjenesten i årene som kommer – kan ikke jeg forstå at vi har råd til å la være å ta i bruk alle gode krefter, offentlige som private.

Jeg er ikke i tvil om at det eksisterer en genuin politiske vilje til å sikre befolkningen likeverdige og gode helsetjenester. Men den klare ambisjonen om å motvirke en todelt helsetjeneste til tross; dagens praksis bidrar til en utvikling i stikk motsatt retning.

Hvis vi for alvor skal ta opp kampen mot en todelt helsetjeneste, må det iverksettes tiltak som faktisk virker. Og som bidrar til at pasientene får hjelp når de trenger det.

… ventetiden på kirurgiske inngrep mot ryggprolaps, nesepolypper og nyrestein er 68, 104 og 48 uker ved enkelte offentlige sykehus

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.