Sykehusutvalget har foreslått å endre finansieringen av sykehusene. Dagens blandingsmodell med ramme og stykkpris erstattes av rammefinansiering som hovedmodell. Blir aktivitetsnivået høyt nok, slår en stykkprisbasert toppfinansiering inn. Utvalget foreslår også å videreutvikle bruken av resultatbasert finansiering. Kurt Brekke og Odd Rune Straume gir i DN 20. april uttrykk for at dette er underlige forslag.
Jeg er, ikke overraskende, uenig i det.
Norske sykehus har siden 1997 vært finansiert gjennom en blanding av ramme og stykkpris. Andelen stykkpris har variert og er i dag 40 prosent. Stykkpris har i all hovedsak vært benyttet i finansiering av somatiske pasienter.
Psykisk helsevern og rus har vært finansiert gjennom rammebudsjetter. I trange tider vil dermed kutt i psykisk helsevern gi større effekt enn kutt i somatikken. Motsatt vil det være mer kostbart for sykehusene å prioritere vekst i psykisk helsevern enn i somatikken.
Etter 25 år har vi fremdeles begrenset kunnskap om så vel positive som negative konsekvenser av dagens finansieringsmodell. Vi vet at stykkpris kan gi høyere aktivitet, men også at det påvirker prioriteringene. Aktiviteten øker mer der prisene øker enn der de reduseres.
Konsekvensene for kvaliteten i pasientbehandlingen er usikre.
Studier av produktivitetsutviklingen i spesialisthelsetjenesten viser at den ikke er særlig høy. Undersøkelser blant helsepersonell viser imidlertid at det er en betydelig skepsis til finansieringsmodellen, og at man særlig er bekymret for konsekvensene for prioriteringer.
På tross av usikker empiri er Brekke og Straume forbausende bastante på at våre forslag vil ha negative konsekvenser. De frykter en reversering til situasjonen fra 1980-tallet med lange ventelister. Jeg tror Brekke og Straume overvurderer mulige negative konsekvenser. De overser også at spesialisthelsetjenesten i 2023 ser vesentlig forskjellig ut fra spesialisthelsetjenesten på 1980- og -90-tallet.
For 30 år siden var lange ventelister hovedutfordringen. Sykehusene fikk budsjettrammer som i hovedsak var en fremskriving av fjorårets kostnader. Dersom staten økte bevilgningene, «lakk» store deler av disse over i annen fylkeskommunal virksomhet. Å knytte inntekt direkte til aktivitet fremsto som et godt forslag.
I dag er bildet annerledes. Hva vi skal gjøre med praksisvariasjoner og aktivitet uten dokumentert helseeffekt, diskuteres mer enn ventelister. Sykehusene får budsjetter basert på behovet til befolkningen i opptaksområdet. Deres formål er ikke lenger nødvendigvis størst mulig behandlingsaktivitet. De ivaretar, i tett samspill med kommunene, et helhetlig sørge-for-ansvar for «sin» befolkning.
Det krever en fordeling av ressurser dit det er størst behov for dem, ikke der de gir helseforetakene størst inntekter.
I Danmark betaler man nå regionene for å holde befolkningen ute av sykehusene.
Stykkprisfinansiering gir primært incentiver til høyt volum på behandling av pasienter med «enkle» tilstander. Rammefinansiering vrir på sin side incentivene over mot beredskap og kvalitet.
Rammefinansiering gir sykehusene større rom for å tenke ressursfordeling i tråd med etablerte prioriteringskriterier. Samtidig må vi selvsagt være på vakt for at rammefinansiering kan gi for svake incentiver til effektivitet. Blant annet derfor påpeker utvalget nødvendigheten av å monitorere både aktivitet og effektivitet.
Brekke og Straume overser også at utvalgets foreslår en stykkprisbasert toppfinansiering dersom sykehusene når aktivitetsmålene. Ved høy aktivitet opprettholdes dermed dagens risikodeling mellom stat og helseforetak. Samtidig foreslår utvalget å videreutvikle den resultatbaserte finansieringen med tilhørende incentiver til kvalitet.
Finansiering er ett av flere virkemidler for å sikre at samfunnet får de spesialisthelsetjenestene det er behov for. Vi mener at utvalgets forslag er godt egnet til å gi et volum og en sammensetning av tjenester i tråd med befolkningens behov og de etablerte prinsipper for prioriteringer som Stortinget har sluttet seg til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.