Eva Grinde tolker i DN 8. juli at ideen om fusjon av de fire Oslo-sykehusene til OUS i 2009 ble forhindret av «vonde kulturkonflikter» som motsatte seg «effektivisering». At det er stor forskjell mellom «kulturer» i sykehus er ikke nytt, men det er ikke årsaken til at OUS-prosjektet fremdeles er på feil spor. Det er tre hovedårsaker
- Krymping av pasienttilbudet, fra 3700 sykehussenger ved de fire Oslo-sykehusene til 1600 ved OUS, fører til enorm reduksjon av behandlingstilbudet og stor påkjenning for pasientene, som skyves til et overfylt Ahus.
- Nytt Gaustad-sykehus planlegges med over 1000 senger; et storsykehus som ikke kan dokumenteres mht. kvalitet på behandling, pasientsikkerhet, effektivitet eller økonomisk «lønnsomhet». Større sykehus (over 600-800 senger) er mindre effektive enn mindre sykehus. De fleste sykehus i USA har færre enn 500 senger. Mayo-klinikken, best av 5000 sykehus i 2018, har knapt 800 somatiske senger. Rangering går blant annet på død, sykehusinfeksjoner, pasientsikkerhet, pasientpleie og omdømme.
- Avdelinger større enn «gullstandarden», 20-30 somatiske senger, er lite effektive og gir mindre fleksibilitet. I dag ønskes mindre enheter for full oversikt og ansvar. Store avdelinger ved OUS resulterer i for stort lederspenn, manglende oversikt og ansvarsfraskrivelse. Vaktbelastningen genereres på samme måte av pasientsikkerheten i et forsvarlig forhold mellom pasienter og personell, uansett størrelse på avdelingen.
Planleggerne forregnet seg - ikke på grunn av kulturkrasj, men fordi de glemte gjennomførbarhet i den praktiske sykehushverdagen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.