UiT Norges arktiske universitet har fulgt Tromsøværinger fra 1970-tallet og frem til i dag, og forskningen viser at de som forble fysisk aktive på jobb, økte vekten like mye som de som ble mindre fysisk aktiv på jobb.

Også ved fritidsaktivitet var det likt. De som var inaktive økte vekten like mye som de som var aktive i fritiden.

Derimot fant vi at vektoppgangen i befolkningen har ført til mindre fysisk aktivitet på fritiden. Personer som går opp i vekt sliter mer med å være fysisk aktive.

Edvard Hamnvik Sagelv
Edvard Hamnvik Sagelv

I NRK-serien «Eit feitt liv» møter Ronny ulike forskere, helsepersonell og folk på gaten med forskjellige meninger om vekt. En forklaring som går igjen, er inaktivitet både på jobb og i fritid, og at dagens høyteknologiske samfunn gjør at vi er mindre aktive enn tidligere, særlig på jobb.

Forskning viser at dette stemmer, vi er mindre fysisk aktive på jobb. Men det kan likevel ikke forklare den store vektøkningen i befolkningen.

  • Hvorfor øker vekten?

Når våre studier, og mange andre studier, antyder at fysisk inaktivitet ikke påvirker vektøkning, må forklaringen på hvorfor befolkningen går opp i vekt, være noe annet.

En av grunnene kan være en markant økning i energiinntak. I Europa, inkludert Norge, har gjennomsnittlig energiinntak i befolkningen økt med 500 kcal fra 1960 til 2011. 500 kcal tilsvarer en liten middag, eller en 100 grams sjokoladeplate, eller ti epler.

Kan vi kompensere et økt matinntak med aktivitet? Jo da, det er mulig, men kanskje ikke gjennomførbart for alle. For å kompensere for 500 kcal kan man gå i 150 minutter daglig, eller løpe hardt i 30 minutter hver dag.

Dette er syv (!) ganger høyere aktivitetsnivå enn minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet, som er 150 minutter i uken. I vestlige land oppfyller to av tre anbefalingene om 150 minutter i uken.

For dem som er aktive i 150 minutter i uken, er det realistisk å forvente at de skal gange det med 7? Enda verre, for dem som ikke er aktive i 150 minutter, skal de først oppfylle anbefalingene og deretter gange det med syv?

For dem som er aktive i 150 minutter i uken, er det realistisk å forvente at de skal gange det med syv?

  • Hvordan får vi bukt med vektøkningen?

Som Ronny ble fortalt i NRK-serien, er over 50 prosent av Norges befolkning overvektig eller fet. Vi kan spørre om det er mer normalt å være overvektig enn normalvektig.

Les også: Padlefeber

Normalt eller ikke, kan det være farlig. Overvektige lever kortere, øker risikoen for en rekke livsstilsrelaterte sykdommer og lever kanskje med mye stigma og skam over egen kropp. Til slutt, slik vi fant i vår studie, du blir også mindre aktiv av å bli tyngre.

Fedmeepidemien er en av de største truslene mot folkehelsen i vestlige land. Noe må gjøres for å unngå overbelastede helsetjenester i form av både arbeidskraft og økonomi.

  • Hva skal vi gjøre?

Vi bør alle være så aktive som mulig for å opprettholde normalt funksjonsnivå og livsglede, for å kunne være med venner, leke med barna og barnebarna, kunne gå på jobben og gjøre alle de fritidsaktiviteter som vi ønsker.

En bonus er også at fysisk aktivitet gjør at du lever lengre, uavhengig av vektøkning, og du reduserer risiko for hjertesykdom, diabetes, noen krefttyper og mentale helseplager som depresjon og angst.

Nå under covid-19 er dette muligens mer relevant enn noen gang tidligere. En nylig studie viste også at risikoen for å dø av covid-19 er 150 prosent høyere om du ikke er fysisk aktiv (oppfylle anbefalingene på 150 minutter i uken).

  • Ligger nøkkelen til forebygging av vektøkning i tilgjengelighet?

Tilgjengeligheten og markedsføringen av energitett mat (mat med mye energi/kalorier per gram mat) er omfattende. I Norge kan du ikke nå kassen på matvarebutikken uten å kjempe deg gjennom hurtigmat, brus, potetgull, sjokolade og annet godteri. Det kreves stor motivasjon for å motstå fristelsene.

Vi styres av tilgjengelighet, og dermed er endring av tilgjengelighet muligens det mest effektive folkehelsetiltaket som finnes. Røykeloven begrenser tilgjengeligheten av tobakk, alkoholloven og Vinmonopolet begrenser tilgangen på alkohol.

Kanskje ligger nøkkelen til vektøkning i politikk om tilgjengelighet. Bør man begrense tilgjengeligheten av energitett mat, merke usunne varer eller ha en aggressiv prispolitikk, slik at det blir vanskeligere å gjøre dårlige valg, og lettere å gjøre gode valg?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.