At ledere i det hele tatt trenger å bekymre seg om medarbeidere faktisk skiller klart mellom arbeidstid og fritid, er vel ikke et lederansvar. Det er etter min vurdering en veldig arkaisk tenkemåte som Anne-Kari Bratten uttrykker i DN 29. juni.

En kunnskapsmedarbeider er i dag en selvdreven medarbeider, vet hva som skal gjøres, tar selv ansvaret for at jobben blir gjort, skaffer seg informasjon, tar ansvar for egen utvikling og trivsel i jobben. Dette har man sett tydeligere og tydeligere nå under koronakrisen. Om medarbeider er på Instagram i lunsjen, er vel helt i orden. Moderne ledere er opptatt av at medarbeidere leverer og gjør den jobben de skal. Kunnskapsmedarbeidere trenger ingen sjef som ser dem over skulderen.

Koronatiden viser nå hvilke ledere som får problemer med sin rolle, og det er da gjerne de som trenger å kontrollere om medarbeidere jobber eller ikke. DNs Eva Grinde skrev for en tid tilbake om de sjefer som hadde og har problemer med at medarbeidere har hjemmekontor, er de som mister kontrollen, fordi de ikke ser sin medarbeidere.

Om en medarbeider sitter på en strand, eller i skogen, eller kafé og jobber, spiller vel ingen rolle for sjefen. La de ta ansvar selv for sin jobb. Ledere skal informere om strategi og hva som skal gjøres. Hvordan oppgavene skal løses, gjør medarbeiderne.

Bratten hevder også at verdien av ikke planlagte faglige dialoger mellom kolleger, faller bort ved hjemmekontor. Her er igjen et bevis på en gammeldags holdning. Medarbeidere kan chatte, være på hangout/team når det er naturlig. Man slipper da å forstyrre kolleger, fordi de der og da kan velge om de vil svare eller ikke. En naturlig kommunikasjonsmåte i digitaliseringens tidsalder.

Det synes for meg at Bratten ikke er kjent med at i dag finnes mange norske medarbeidere som har internasjonale kolleger. Da må nettet brukes flittig hele tiden, til både gode faglige og sosiale samtaler. Jeg har selv flere års erfaringer med å ha medarbeidere fra andre land som rapporterte til meg. Også gode medarbeidersamtaler på nett.

For meg ser det ut som Brattens uttalelse her henger igjen i den gamle Teori X, om klassisk læren i den grunnleggende ledelsesteorien Teori X og Teori Y (D. McGregor). Hun sier: «Den forherligelsen av hjemmekontor vi nå er vitne til, tåkelegger også lederskapets behov for oppfølging av fremdrift og resultater, samt lederens mulighet til å passe på at alle trives og utvikles».

Kameratskap og samhold utvikles i bedriftskulturen, der medarbeidere får mulighet til samarbeid og interaksjoner i arbeidet med interessante og utviklingene medarbeidere og ledere som gir føringer og bidrar til fremtidsutvikling av virksomheten. Uavhengig om det er digitalt eller fysisk treff. La medarbeider få velge selv hjemmekontor eller ikke. Gi medarbeidere nødvendig sikkert utstyr og gode ledere som støtter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.