Prisstigningen fra januar i fjor til i år viser årlig prisvekst på om lag syv prosent. Deles denne prisstigningen i to seksmånedersperioder, finner vi at prisene steg om lag 5,5 prosent i den første perioden og 1,5 prosent i de påfølgende seks måneder. Basert på den siste seksmånededrsperioden kan det derfor se ut til at inflasjonsraten nå er på tre prosent, og ikke syv prosent.
DN skrev 11. februar at inflasjonstallene for januar var overraskende høye. Når en ser på de underliggende tallene, modifiseres dette bildet.
Jeg er bekymret for at måten vi snakker om prisøkningen blir en selvoppfyllende profeti. Kanskje bidrar medienes, politikernes og fagøkonomenes beskrivelse av tilstanden i norsk økonomi til høyere inflasjon.
Januartallene for tolvmåneders vekst i konsumprisindeksen (kpi) viser inflasjon på syv prosent, opp fra 5,9 prosent i desember. Endringen på 1,1 prosentpoeng drives av to forhold: Prisnivået steg 0,2 prosent fra desember til januar i år, og prisene falt 0,9 prosent fra desember 2021 til januar i fjor (begge målt ved kpi). Endringen målt i tolvmånedersveksten skyldes altså i hovedsak et prisfall i fjor vinter.
Prisfall i fjor vinter burde ikke tillegges stor vekt når vi vurderer dagens inflasjon.
Statistikk for prisnivå målt ved kpi og kjerneinflasjon (kpi-jae) viser at prisnivået falt ved inngangen til fjoråret, prisene steg raskt fra januar i fjor, og prisveksten siden september har vært svært moderat.
Ser en på endring i prisnivå de tre siste måneder, er inflasjonen enda lavere. Da er den norske økonomien på en inflasjonsbane som tilsvarer to prosent årlig vekst.
Det skulle bety at inflasjonen er tilbake på det nivået som er et mål for Norges Banks pengepolitikk.
Det er imidlertid grunn til å være varsom med å trekke slutninger basert på relativt korte tidsrom, siden priser endres med ujevne mellomrom.
Endringer i matvareprisene får særlig oppmerksomhet, og denne varegruppen har hatt den høyeste prisveksten siste år. Disse prisene steg 12,4 prosent fra januar i fjor, til januar i år, men ifølge tallene fra SSB har ikke matvareprisene økt siden august.
At dagens inflasjonsrate er betydelig lavere enn det som for eksempel fremholdes i sentralbanksjefens årstale, er ikke nødvendigvis et argument for at renten har økt for mye, eller at finanspolitikken er strammet til for mye. Det kan like gjerne argumenteres for at politikken virker etter hensikten.
Selv om inflasjonsraten de siste månedene har vært lav, så kan den ta seg opp igjen utover våren. Det er mye som påvirker inflasjonen, som rentesetting, finanspolitikk, prisstigning hos handelspartnere, valutakurs og vårens lønnsoppgjør. Fagøkonomer er ikke enige om hvilke mekanismer som bør tillegges størst vekt.
Det er imidlertid verdt å merke seg at det argumenteres for at forventninger om høy inflasjon i seg selv bidrar til at inflasjonen blir høy (se for eksempel sentralbanksjefens årstale). Inflasjonstallene presentert i mediene og av myndighetene, er en viktig kilde til inflasjonsforventninger. I lys av dette er det et poeng å nyansere bildet av at inflasjonen i fjor høst var høy.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.