Kristin Skogen Lund og Morten Astrups utspill om at flinke menn blir forbigått, har ført til reaksjoner. Mange er riktignok uenige. De viser til at kjønnsbalansen fortsatt er skjev. I sak er de kanskje enige likevel, noe Heidi Nordby Lunde innrømmer. Hun skriver at Astrup har rett, «men det gjør ikke noe at det er sånn.» (DN 27. juli).

Men det gjør veldig mye. Hvis det er slik at flinke unge menn blir forbigått, sender det et signal til neste generasjon. Som lektor i den videregående skole siden tidlig 80-tall har jeg sett dette stemningsskiftet. Før var de smarte jentene tilbaketrukket, med enkelte lysende unntak. I dag er jentene ambisiøse. De arbeider målrettet for å få 5 eller 6. Om nødvendig krangler de med læreren for å få det. Etter studiene heies de frem til studier og i næringslivet. Det er dem vel unt.

Også de intelligente guttene i klassen har forvandlet seg, men i motsatt retning. Før hadde de selvtillit og ambisjoner om gode yrker. I de siste årene er påfallende mange resignerte, og de nøyer seg med passe eller lite. Jeg tror de er ved å gi opp. Hvorfor? Svensk og norsk forskning tyder på at gutter diskrimineres i skolen. Hvis de dessuten blir forbigått i næringslivet, opplever de den samme skjebnen som jentene opplevde før. Først mister de selvtilliten, deretter ambisjonene.

La gå at gammel urett skal gjøres god, men det er på tide å stoppe opp og tenke. Jens Stoltenberg sa en gang at kjønnsdiskriminering er samfunnsmessig sløseri av menneskelig kapital. Kloke ord som Heidi Nordby Lunde glemmer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.