Interesseorganisasjoner har som formål å beskytte medlemmenes interesser. Dermed er det ikke så overraskende at Henning Lauridsen og Erik Lundegaard i Eiendom Norge, som representerer eiendomsmeglere, ikke vil ha boligskatt (innlegg i DN 5. januar). Men motargumentene de presenterer er svakt funderte.

Det er bred enighet blant samfunnsøkonomer om at skattefordelen på bolig bør reduseres. Det er derimot feil at samfunnsøkonomer kun ønsker boligbeskatning for å hindre overinvestering i bolig. I tillegg til bedre effektivitet i økonomien gir boligskatt økt omfordeling og bedret finansiell stabilitet.

Når nærmest alle fagfolk er enige om et faglig spørsmål, kan det være verdt å faktisk høre på dem. Men heller enn å argumentere mot bredden av faglige synspunkter henter Lauridsen og Lundegaard frem enkeltkilder som tilsynelatende støtter deres syn. Men disse kildene blir misvisende fremstilt.

Deres påstand om at dagens boligbeskatning gir jevnere formuesfordeling er feil, og en oppdatert versjon av den svenske studien de viser til, finner ingen virkning av å eie bolig hverken på høyere arbeidstilbudet eller på produktiviteten.

Og det finnes ikke dokumentasjon, hverken teoretisk eller empirisk, for påstanden om at dagens fordelaktige beskatning av å eie bolig er avgjørende for å sørge for et tilstrekkelig tilbud og lave priser i leiemarkedet.

Når Lauridsen og Lundegaard viser til Kapitaltilgangsutvalget som bevis på at boligskatt er unødvendig, er det verdt å merke seg at dette utvalget, så vel som Skatteutvalget, tidligere skatteutvalg, NHO, OECD og IMF alle anbefaler reduksjon av skattefordelene for selveid bolig.

Eiendom Norge presenterer et eget forslag til boligskattereform i innlegget, der dokumentavgift og eiendomsskatt erstattes av økt verdsetting av bolig i formuesskatten. Forslaget er riktignok en forbedring av dagens skattesystem, men beholder skattefordelen ved å sitte med formue i belånt bolig. Dermed bidrar det til å opprettholde de høye boligprisene og den høye lånerisikoen i det norske boligmarkedet.

Eiendom Norges forslag beholder også i all hovedsak dagens favorisering av boligeiere, en gruppe som gjennomsnittlig er mye bedre økonomisk stilt enn leietagere. Lauridsen og Lundegaard viser en bekymring for de svakeste når det gjelder skatt på utleie av andel av egen bolig. Men forslaget om skatt på utleie av bolig er uavhengig av fordelsbeskatning av bolig.

Det er fullt mulig å være for økt skatt på selveid bolig samtidig som man er mot forslaget om skatt på utleie. Og på tross av Lauridsen og Lundegaards krisemaksimering av leietagernes situasjon ved Skatteutvalgets forslag, vil jeg hevde at Skatteutvalgets forslag totalt sett gir høyere omfordeling enn både den nåværende situasjon og Eiendom Norges forslag.

Det er ingen grunn til å tro at boligskatten i skatteutvalgets forslag vil føre til økte klasseforskjeller eller større ulikhet, snarere tvert imot.

Selv om man kan skjønne hvorfor Eiendom Norge ikke ønsker seg høyere boligskatt, er Lauridsen og Lundegaards innlegg basert på manglende faglig grunnlag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.