Det pågår en meget viktig og interessant debatt i DNs spalter om hvordan – og NB: ikke hvorvidt – etisk refleksjon bør behandles ved handelshøyskolene. Det er imidlertid et viktig poeng som så langt ikke er berørt: Hvordan oppnår man størst læringseffekt?
Læringseffekten er størst når man integrerer dette i de «vanlige» emnene, viser studier av frittstående vs. integrert behandling av kritisk tenkning.
Et av dagens hyppig benyttede ord er bærekraft. Noen vil se på bærekraft som anvendt etikk. Uansett, skal man balansere økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn, må vi antagelig utfordre profittmaksimeringsortodoksien. Det gjør vi neppe ved å behandle tematikken i «etikkemnet» alene.
Innen regnskap og økonomistyring er det en utbredt oppfatning at man må lære teknikk før man kan problematisere. Min erfaring er at dette ikke stemmer; teknikk og problematisering kan fint gå hånd i hånd:
«Direkte lønnskostnader» kan fint ses i lys av anstendige lønnsvilkår og barnearbeid.
«Direkte materialkostnader» kan lett kobles med hvordan bomullsproduksjon så vel som utvinning av en god del mineraler foregår.
For ikke å snakke om alternativkostnaden, den er vel det som må kalles en svært lavt hengende frukt for å illustrere bærekraft.
Og jammen kan det også passe som et utgangspunkt for å vurdere i hvilke emner hva skal behandles.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.