2. mars er det et innlegg i DN om nåverdiberegninger fra økonomiprofessorene Greaker, Lund, Rosendal og Wulfsberg. Det handler om at en milliard i 2040 ikke er verdt like mye som en milliard i dag uansett hva en tidligere statsråd og Høyesterett måtte finne på å mene om saken.

Det er jeg enig i. Men det er heller ikke sakens kjerne, noe som er kommet klart frem både i Høyesteretts behandling og i kontrollhøringen i Stortinget.

Om nevnte professorer ikke har fått det med seg, eller ikke ønsker å få det med seg, er jeg usikker på: Ved åpning av et havområde vet vi ingenting om hva som ev. måtte skjule seg under havbunnen. All erfaring tilsier at det kan være veldig mye, ingenting, eller noe midt imellom. For å finne ut av dette må det åpnes slik at det kan undersøkes. For Norges del har denne aktiviteten gjort oss avsindig rike de siste 50 årene.

I innlegget sitt skriver de om utbyggingsprosjekt og utbygging av Barentshavet sørøst. Dette var ingen av delene. Det var en åpning. Utbygginger, konkrete prosjekt, kommer i beste fall senere etter kommersielle funn. På det tidspunktet må det selvsagt kjøres nåverdiberegninger. Da gir de også mening fordi man kjenner de viktigste variablene: Man vet hva som er funnet, hvor, mengde, utbyggingsløsning, pris på denne, tidsakse og man har en mening om verdi.

På åpningstidspunktet vet man lite eller ingenting om noe dette – det er akkurat det er det man ønsker å finne ut. Det er derfor man åpner.

Så mitt spørsmål til nevnte professorer blir: Hvordan regner man nåverdi på ting man ikke vet noe om?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.