Klimakrisen samler i stadig større grad investorer, forbrukere, næringsliv, fagbevegelse og politikere verden rundt om å utvikle løsninger for hvordan vi kan leve gode liv innen rammen av naturens tålegrenser, gjennom nullutslipp, bærekraft og sirkulærøkonomi.

Våre forgjengere viste hvordan de gikk inn i sin tid, forsto den og brukte de mulighetene den ga for å bygge et stadig bedre Norge for de mange. Det påhviler oss som lever og virker i dag å gjøre det samme, med den samme evnen til langsiktig tenkning som landet vårt viste både da vi oppdaget vannkraften og da vi fant oljen for henholdsvis et helt og et halvt århundre siden. Snarere enn å se på den omstillingen verden nå skal igjennom som et problem, bør vi se den som en stor mulighet.

Gjennom målrettet og aktiv næringspolitikk har Arbeiderpartiet helt siden tidlig 70-tallet skapt vekstgrunnlaget for kompetanse- og teknologimiljøer, og utviklet en leverandørindustri i verdensklasse. Nå er tiden igjen moden for en aktiv statlig næringspolitikk.

Norge er godt posisjonert og har alt å vinne på å videreutvikle dagens industri. Det handler om å gripe de industrielle mulighetene vi har som land. Våre fantastiske naturressurser, teknologikunnskap og industrielle kompetansemiljøer gir oss et utgangspunkt få andre har. Vi trenger en fremoverlent regjering som vil utvikle dagens industri og stimulere ny bærekraftig industri i hele landet.

Et godt eksempel på en slik industri er hydrogenproduksjon. Her må det satses stort, langsiktig og strategisk. Hydrogen basert på både naturgass og fornybar energi kan bli viktige norske bidrag i det grønne skiftet, samtidig som det vil gi mange grønne arbeidsplasser landet rundt. Vi vet ikke i dag om blå hydrogen (fra gass via karbonfangst) eller grønn (fra elektrolyse) vil vinne i konkurransen i det lange løp, eller om det kanskje vil være plass til begge til ulikt bruk.

Det som derimot er temmelig sikkert, er at sluttproduktene hydrogen og ammoniakk vil spille en viktig rolle i fremtidens energisystemer. Selv om kraft i stadig større grad vil komme direkte fra sol, vind og vannkraft, vil vi trenge andre løsninger i deler av industrien som trenger særlig høy varme og i deler av transportsektoren. Fordelene med hydrogen og ammoniakk er at de både er utslippsfrie og kan finne markeder der elektrisitet i form av kraftnett eller batteri ikke er et aktuelt alternativ. Dette er ikke minst aktuelt for skipstrafikk og annen energikrevende langtransport, men kan også etter hvert bli en egnet teknologi for mellomlagring av kraft.

Espen Barth Eide
Espen Barth Eide (Foto: Torgeir Haugaard/Forsvarets mediesenter)

Ressursene, teknologien og kompetansen er allerede på plass, men det går sørgelig tregt med selve satsingen. Hva er det man venter på? Vi trenger politikere som ønsker det og tenker det, men også vil det og ikke minst gjør det. Norge trenger en forpliktende hydrogenstrategi der forslag om tiltak, tidsskjema og økonomiske ressurser til gjennomføring sikres.

Are Tomasgard
Are Tomasgard (Foto: Trond Isaksen)

En storstilt satsing på hydrogen innebærer også en satsing på karbonfangst- og lagring. Det må bygges infrastruktur og produksjonsanlegg. Fangst og lagring av karbon på norsk sokkel vil gjøre det mulig å produsere hydrogen fra naturgass uten CO2-utslipp.

Hydrogen kan gi oss en grønnere transport både på land og sjø. Dagens handelssystemer er basert på global varetransport. Men i en klimakrisetid må også shipping ta sin andel av jobben, ellers vil dette ha konsekvenser for verdenshandelen. Den gode nyheten er at svarene er stadig nærmere. Norge, som er store både på energi og skipsfart, har enorme muligheter til å bidra til dette og til samtidig å bygge nye arbeidsplasser i leverandørindustrien.

Arbeiderpartiet og LO er enige om at vi må satse mer, større og bedre på å utvikle både produksjon av hydrogen og økt bruk av hydrogen.

Vi må ikke la de industrielle mulighetene gå fra oss. Vi trenger de bærekraftige arbeidsplassene, og arbeidstagerne trenger de bærekraftige løsningene.

For å få det til, trenger vi en regjering som både vil og evner!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.