Mange fjellkommuner satser på storslåtte hytteutbygginger. Måten det gjøres på, er nærmest identisk med måten man bygget boligfelt på i 1980- og -90-årene. I dag får man ikke lov til å tenke på å bygge boliger uten gangavstand til det folk trenger i hverdagen – kollektivholdeplass, skole, barnehage, dagligvarebutikk og helst litt mer.

På fjellet er det tydeligvis ikke like viktig at man både tenker nøye gjennom spredningen av nye bygg og dermed også hvor avhengig man blir av å bruke bilen.

Fjellkommuner bør tenke nøyaktig på samme måte som man gjør med annen stedsutvikling: Hvordan kan vi skape gode boliger med god tilgang til det som er viktig for beboerne? Hvordan kan vi skape gode møteplasser og nabolag? Hvordan kan vi få beboerne til å parkere bilen når de er på helgetur og heller gå til alt?

Erling Dokk Holm var så vidt inne på det i DN 15. februar, og planseksjonen i Ringsaker påstår også at den vil jobbe med stedsutvikling når nye hyttefelt legges ut. Da er det kanskje på tide å slutte å snakke om felt og begynne å snakke om steder? Altså ikke «monofunksjonelle» områder, der avstandene blir slik at man ikke trenger å forholde seg til naboen, men dermed heller ikke kan gå hverken til bakeri, pub, skiheis, treningsrom eller butikk.

Hemsedal rapporterer om at kommunen nå har så mange tilflyttere at det begynner å bli trangt på skolen. Det viser at det faktisk er mulig å skape steder – ja, kanskje nye fjellandsbyer – der det er mulig å både bo, jobbe og feriere i korte eller lengre perioder.

Alle steder der man planlegger å bygge ut mer enn 150 enheter, burde satse på å skape nye steder, ikke felt. Planlegger de færre enn 150, burde de kanskje heller la være å bygge ut.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.