I flere innlegg i DN de siste månedene synes mange å sette likhetstegn mellom hyttebygging og «sårbare naturområder», samtidig som det vises til behovet for vern av biologisk mangfold. Man synes også å vite at det er våre kommuner, som plan- og bygningslovsmyndighet, som enten mangler kunnskap og/eller er ensidig utbyggingskåte osv.

Pensjonert professor og hytteeier Helge Hveem nevner imidlertid, nærmest i en bisetning, i sitt innlegg i DN 6. juli et viktig faktum som de fleste, bevist eller ubevisst, overser: «Fylket fremmer sjelden innsigelser …».

Nå har det vært fylkesmannen, som statens forlengede arm, som gjennom alle år har akseptert eller lagt ned innsigelser til hytte- og arealplaner. Når innsigelser ikke er lagt ned i alle hytteområder som er bygget ut til nå, skyldes det at planene typisk ikke er lagt i sårbare naturområder og ikke har belastet biologisk mangfold utilbørlig.

Det er imidlertid forståelig at det kan oppleves uheldig at det kommer flere hytter i det «sårbare» området hvor akkurat min hytte ligger, men det er ikke opp til hver enkelt å definere sårbare områder. Det blir derfor både feil og noe besserwissersk å skylde på kommunene og å påberope seg biologisk mangfold og sårbarhet, slik Hveem her gjør.

Tvert imot er det både statlig og kommunal politikk å forsøke å samle hyttebygging og ferdsel mest mulig for nettopp å verne virkelig sårbare naturområder, samt å få gode og attraktive hytte- og fritidsområder for flest mulig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.