Dagens Næringsliv har i flere artikler den siste tiden satt søkelys på veksten i hyttebygging i fjellet, med klar økning både i pris og størrelse. DN trekker 16. februar blant annet frem at gjennomsnittlig bruksareal er økt fra 77 kvadratmeter i 1983 til 110 kvadratmeter i 2018.

Dette må ses i sammenheng med en meget sterk vekst også i antallet fritidsboliger i perioden: Fra 1990 til 2016 økte tallet på årlig fullførte fritidsbygninger med 140 prosent. Siden gjennomsnittlig bruksareal også økte kraftig i denne perioden, fikk vi en økning på 205 prosent, eller en tredobling i årlig fullført bruksareal til fritidsbygninger.

Veksten er i en helt annen størrelsesorden enn veksten i «bil-biff-bolig», de tre hovedkategoriene for bærekraftig forbruk: utslipp fra personbiler, i matforbruket og i arealbruk og energibruk for primærboliger.

Det meste av veksten, særlig i senere år, er i fjellområdene, med store konsekvenser for arealbruk og natur, en debatt reist av blant andre tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn.

Det er lett å forstå at utkantkommuner kjenner et sterkt press for å tillate videre utbygging av fritidsboliger, særlig i attraktive fjellområder. Det er klart at dette kan føre til konflikter om relativt uberørte frilufts- og naturområder, og om forsvarlig forvaltning av disse naturområdene, for eksempel for villrein.

Her er det et klart sprik og et åpenbart misforhold mellom nasjonale og regionale mål for friluftsliv og forvaltning av naturens mangfold – og den enkelte kommunes interesser og incentiver i rollen som arealplanlegger. Dette misforholdet er påpekt og understreket i to offentlige utredninger, NOU 2009:16 «Globale miljøutfordringer – norsk politikk» og NOU 2013:10 «Naturens goder – om verdien av økosystemtjenester».

Begge utredningene foreslo at en vurderte å innføre ordninger som kunne gi kommunene ulike typer økonomiske incentiver for å ivareta og forvalte verdifulle natur- og friluftsområder.

Hittil er det gjort lite for å følge opp disse anbefalingene, selv om de fikk klar støtte i høringsrundene. Nasjonale pålegg og innsigelser til kommunenes planleggingspraksis i slike saker vil trolig ha begrenset effekt. Trenden de senere år har dessuten gått i motsatt retning, mot større frihet for – eller «frislipp» av – kommunene.

Det kan derfor være både nødvendig og nyttig med ordninger som kan gi kommunene ulike former for økonomiske motiver og incentiver for bedre lokal forvaltning av naturområdene, også med hensyn til nasjonale og regionale mål og hensyn.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Norsk hytteliv unikt i verden: – Hytta er som et familiemedlem
På 30 kvadratmeter i Orkanger er tre generasjoner samlet i harmoni. – Vi lever helt annerledes her oppe, sier Elisabeth Løhre (38). Men norsk hyttekultur kan by på mye friksjon, viser forskning.
02:26
Publisert: