Denne vinteren har flere medier rettet oppmerksomheten mot hvordan hyttebyggingen i Norge har kommet ut av kontroll. Samtidig leverte klimapanelet en ny rapport med nådeløse konklusjoner: Vi må slutte å bygge ned naturen om vi skal nå klimamålene våre. Her er fire forslag til endringer i statens økonomiske politikk for å få ned naturtapet knyttet til hyttebygging.
Vi er nå vitne til et enormt press på sårbar natur fordi det settes stadig nye rekorder i hyttebygging. Samtidig setter verden en dyster rekord, hvor vi taper biologisk mangfold i rekordtempo slik at vi nå har beveget oss inn i det mange forskere betegner som verdens sjette masseutryddelse.
Naturopplevelsen som brukes for å lokke friluftselskende nordmenn til å kjøpe sin egen drømmehytte, forsvinner paradoksalt nok når for mange får lov til å realisere drømmen.
Sakte, men sikkert blir det lengre og lengre til de urørte naturopplevelsene.
Det er kommunene selv som har hovedansvaret for å ta vare på natur og tilrettelegge for kvalitet når de tilbyr turisme og rekreasjon. Men staten hadde ikke behøvd å sponse den ville veksten vi nå ser. Noen av de mest effektive og minst inngripende tiltakene for å bremse veksten, vil derfor være å iverksette en økonomisk politikk som bidrar til bærekraftig hyttebruk, samtidig som det blir bra for lommeboka å være en miljøvennlig hyttebruker. Slik kan det gjøres:
- 1. Øk den statlige støtten til kommuner og organisasjoner som driver med hyttedeling og gi økt skattefradrag til de som er medlemmer eller støttespillere til slike organisasjoner.
Den Norske Turistforening og Friluftsrådene er eksempler på hvordan frivillighet kan gi fantastiske naturopplevelser til mange på en inkluderende måte som fremmer lavt forbruk og naturvennlig livsstil.
- 2. Øk bunnfradraget for skattefritak for utleie av privat hytte.
Dagens bunnfradrag er på 10.000 kroner, som betyr at du må skatte av inntekter over dette. Ved å øke bunnfradraget for utleieinntekter til 50.000 kroner, vil staten premiere økt bruk av hyttene vi allerede har, ved å gjøre det mer attraktivt for de som leier ut, og potensielt billigere for de som ønsker å leie hytte.
- 3. Sett tak på renteutgiftene som er fradragsberettiget.
Nå får du hjelp av Vedum til å betale rentene for hyttekjøpet ditt, men meningen med ordningen er egentlig å hjelpe folk med å betjene boliggjeld. Dette kan løses helt på lang sikt ved at myndighetene gradvis faser ut rentefradraget. Når Vedum i dag gir rentefradrag for hyttelån er det omvendt Robin Hood-politikk: Staten subsidierer hyttekjøp for de som har råd til å kjøpe seg en ekstra bolig til fritidsformål, på bekostning av de som ikke kommer inn på boligmarkedet i det hele tatt.
- 4. Øk formuesverdien på hyttene.
Finansministeren lar deg også slippe unna med svært lav eller ingen formuesskatt på hytta. Mens skattegrunnlaget for en sekundærbolig i byen beregnes til 95 prosent av formuesverdien i år, slipper hytteboligen unna med skarve 30 prosent. Det er vanskelig å forstå logikken. Kjøper du deg en leilighet og bruker den som fritidsbolig i en annen by, skattes du for 95 prosent av verdien, men har du har bygget en hytte i naturen som sannsynligvis krever større arealinngrep, slipper du med 30 prosent.
Øker vi formuesverdien vil det også bety at større hytter som sluker mye natur vil bli mindre attraktive, ved at de må skatte mer for nedbyggingen av natur som de representerer. Den mer tradisjonelle hytta uten strøm og innlagt vann vil neppe rammes av en slik beskatning.
Disse fire tiltakene vil flytte statlige midler fra de få som har råd til hytteluksus, til de mange som har mindre penger, men likevel en drøm om å tilbringe helger eller ferier på en hytte ved sjøen eller i fjellet. Det jevner ut forskjeller i samfunnet, sparer masse natur, og trenger ikke å koste regjeringen en eneste krone.
Summen av tiltakene vil sannsynligvis gi mer penger i statskassen som kan brukes til å restaurere natur, sosial utjevning eller bedre distriktspolitikk.
Det høres nesten for godt ut til være sant. Eller hva sier Trygve Slagsvold Vedum?
Mens skattegrunnlaget for en sekundærbolig i byen beregnes til 95 prosent av formuesverdien i år, slipper hytteboligen unna med skarve 30 prosent
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.