Allerede da Telenor i 2008 offentliggjorde planene om selskapets storstilte satsing i India, advarte mange analytikere om at det var en svært risikabel investering. Åtte år etter oppstarten måtte konsernledelsen i Telenor motstrebende erkjenne at strategien i India hadde slått feil; det var ingen annen utvei enn å kaste kortene. India var rett og slett et annerledes marked. Helt annerledes enn noe annet man hadde opplevd.

Mulig det, men det er likevel ingen tilfredsstillende forklaring. Ingen selskaper har egentlig har råd til å tape 25 milliarder kroner. Miseren i India kunne vært unngått om analysen av markedet hadde vært bedre og nødvendige strategiske grep hadde vært tatt tidligere.

1. Nordmenns manglende vilje til å sette seg inn i og lære seg indisk kultur og samfunn.

Halvparten av Indias enorme befolkning er under 25 år. Det er et svært konkurransedrevet marked, men med et intrikat byråkrati og et lite forutsigbart politisk system, som er krevende å sette seg inn i. Telenors forretningsmodell måtte tilpasses lokale markedsforhold. Etter flere mislykkede forsøk på å endre Uninors markedsposisjon, ble Uninors første administrerende direktør byttet ut med et nytt lederteam. Både strategien og organisasjonsmodellen ble endret. Den opprinnelig ledelsen i det operative selskapet hadde tidligere knapt satt sine ben i India. Kjennskap til indiske forhold i ledelsen var således meget begrenset. Etter bare noen få måneder i operative stillinger ble derfor den første ledergruppen, som stort sett besto av skandinaver med omfattende telekomerfaring, men med liten kjennskap til India, byttet ut og erstattet med andre. Under Sigve Brekkes ledelse ble Uninor tilført et helt annet repertoar av ferdigheter og innsikt som gjorde det mulig å implementere lokale tilpasninger.

2. Manglende vilje til å satse på businessutdannelse om India

Fra første jobbsøkerstund gjelder næringslivsmantra nummer én: marked og etterspørsel. Den globale konkurransen hardner til, og i jakten på drømmejobben handler det i stadig større grad om innsalg – og internasjonal egenbranding. Å skille seg ut blant jobbsøkere er en jobb i seg selv. Å planlegge sin karriere er å ta seg selv på alvor. Systematisk valg og kombinasjoner av fagstudier, språk og regional kompetanse vil gi uttelling.

I dagens globaliserte markeder med fri kapitalflyt, ekspansjoner og store, multinasjonale selskaper er studenter med internasjonal utdannelse og kompetanse særlig attraktive. På amerikanske universiteter er 70 prosent av alle utenlandske doktorgradsstudenter fra Asia. India og Kina sender over 100.000 studenter til USA, årlig. Slik får India og Kina en ressurspool av mennesker som kjenner språket, den amerikanske/vestlige verden, dens måte å tenke på, handle på, dens verdier, livsstil og kultur.

Det hele er naturligvis et ypperlig grunnlag for samhandling og handel på tvers av kultur, politikk og religion. Det er ekstremt viktig at vi har et levende næringslivsrettet fagmiljø på India. Norge er avhengig av India fordi kursen i stadig større grad vil bli utpekt i Asia. Hvorfor satser vi ikke på samme måte på å tilegne oss studiekunnskap og kompetanse om India med tilsvarende incentiv?

3. Typisk norsk å være god

«Amerikanere må slutte å sammenligne seg med seg selv og starte å sammenligne seg med resten av verden», sa Barack Obama. Gjelder ikke tilsvarende også for Norge? Tror vi ikke ofte svært godt om oss selv – uten egentlig å ha skikkelig kompetanse på og forståelse for internasjonale forhold?

Rina Sunder
Rina Sunder

Jeg lar meg ikke sjelden fascinere av nordmenns arroganse, verdier, holdninger og mangel på ydmykhet i møte med India og indere. Det gjelder både næringsliv og offentlig sektor. Nordmenn møter fortsatt India med holdninger og et syn som tilhører det forrige århundre, uten evne til å tenke nytt og utenfor boksen.

For et par år uker siden leste jeg en kronikk om mangel på kompetanse i avansert kryptologi, og at to av tre norske doktorgrader i ikt tas av utlendinger. Behovet for folk som kan finne frem krypteringsmekanismer for å beskytte oss mot dem som vil knekke våre løsninger er kritisk for landets sikkerhet. Viktigheten av å sikre statens hemmeligheter – både i regjeringen og i Forsvaret. Jeg ser tilsvarende utfordringer om Norge ikke vil klare å verne om teknologi og kunnskap og gjør seg avhengig av indere i India for å drifte sine kontorer fordi de selv ikke er villige til å flytte til India for å styre sin egen business.

Gro Harlem Brundtland sa i 1992 «Det er typisk norsk å være god». Noen kritikere mente at hun med denne uttalelsen tilkjennega en typisk form for norsk selvgodhet. Nordmenn liker å se på seg selv som best i verden. Og noen synes kanskje det middelmådige er godt nok. Men, sorry, middelmådighet holder ikke i møte med India.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.