USA og Russland har varslet at de trekker seg fra Avtalen om landbaserte mellomdistanseraketter (INF-avtalen). Denne avtalen forhindret at europeiske land ble mål for denne typen raketter med og uten atomstridshoder. Hvorfor reddes ikke avtalen, og hva blir konsekvensene?

INF-avtalen kollapset fordi Russland har utviklet og testet et nytt missil (9M729) som bryter med avtalens begrensninger. De kapasitetene avtalen forbyr, landbaserte mellomdistanseraketter, kan bli viktigere for Russland i fremtiden. Der USA har større arsenaler av sjø- og luftbaserte mellomdistanseraketter, vil en landbasert kapasitet være viktigere (og billigere) for å beskytte det enorme russiske landterritoriet. Russland har ifølge amerikanske kilder allerede utplassert det ulovlige missilsystemet i sin vestlige, østlige og sørlige strategiske retning.

USA begrunner sin beslutning om å trekke seg ut i russiske overtramp. Trump-administrasjonen ønsker heller ikke å godta begrensninger på amerikanske våpensystemer. Nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton anser at USA ikke skal la seg begrense av multilaterale avtaler. Det at INF-avtalen begrenser USA og Russland, men ikke Kina, har gjort avtalen mindre attraktiv fra Trump-administrasjonens perspektiv. USA ønsker å dominere enhver militær konfrontasjon i fremtiden, også en som inkluderer kjernevåpen. Da må USA ha kapasiteter som matcher og overgår Russland og Kina.

Avtalen kan reddes i løpet av de neste seks månedene. Russland kan velge å avvikle sine forbudte kapasiteter, slik både USA og Nato krever. Russland vil sannsynligvis ikke gjøre dette med mindre USA begrenser sitt missilforsvar i Europa, eller tilbyr andre betydelige begrensninger. Ingen av partene har politisk vilje til å gi innrømmelser, og dermed redde avtalen.

Europeisk sikkerhet vil bli skadelidende dersom avtalen ikke reddes. Europeiske land blir mål for nye og flere russiske våpensystemer, både konvensjonelle og kjernefysiske. De nye mellomdistanserakettene USA skal utvikle kan utplasseres i Europa, og derved gjøre russiske mål mer sårbare.

Den korte leveringstiden disse missilene har kan skape utilsiktet eskalering i krisesituasjoner. Det at missilene kan bære både konvensjonelle og kjernefysiske stridshoder visker ut skillet mellom konvensjonelle våpen og atomvåpen. Terskelen for bruk av atomvåpen blir dermed uklar.

Avtalens kollaps er et europeisk problem. Flere av Natos medlemsland, herunder Norge, er nå de eneste som ønsker å redde avtalen. Å enes om dette vil være svært krevende fordi alliansens medlemmer har ulike prioriteringer og preferanser når det gjelder avskrekking av Russland.

Land i sør har lenge vært vertskap for atomvåpen, men har sitt fokus på å håndtere utfordringer knyttet til ustabilitet i Nord-Afrika og Midtøsten. Nato-land i nord er sårbare for russiske missiler som kan levere atomvåpen, basert i Kaliningrad og på mobile plattformer. Noen av disse kan ønske seg amerikanske missiler på sitt territorium. Andre vil motsette seg dette.

Våre naboland, Sverige og Finland, samarbeider stadig tettere med Nato for å håndtere russisk aktivitet i deres hav og luftrom. Spenningene øker, og faren for utilsiktet eskalering av en krisesituasjon tiltar.

Den eneste gjenværende rustningskontrollavtalen mellom USA og Russland, Nye START, kan møte samme skjebne som INF. Denne avtalen begrenser landenes strategiske kjernefysiske arsenaler og må fornyes innen 2021. Det er ingen grunn til å ha forhåpninger om at USA og Russland vil gjøre det. INF-avtalens skjebne gir ingen grunn til optimisme.

INF-avtalen er i ferd med å bryte sammen. Land som Norge må derfor arbeide for å redusere spenning for dermed å forhindre eskalering. Hendelsen på Andøya i 1995, der en forskningsrakett ble mistolket på russisk side og nesten førte til atomkrig, viser hvor fort dette kan forløpe.

Vi lever i en tid av opprustning, ikke nedrustning. Dette er ikke en tid for ønsketenkning eller passivitet. Norske myndigheter må arbeide med våre allierte, og Russland, for å gjenopplive rustningskontroll og skape nye stabiliserende tiltak.

Vi må utforske mulighetene for at Russland vil begrense visse typer militære kapasiteter, gjennom geografisk utplassering, eller bidra til nye tillitsskapende tiltak for å redusere spenning. Vi må styrke alliansens konvensjonelle avskrekkingsevne, og arbeide for solidaritet og samhold i Nato.

Her hjemme må flere ta inn over seg hvilke utfordringer vi står ovenfor. Avsky for atomvåpen står på ingen måte i motsetning til å arbeide konstruktivt for å redusere faren for at disse blir brukt. Tvert imot.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se hvordan de får togene til å gå i sprengkulden
Med 45 effektive minusgrader er det bare én ting som nytter i Chicago.
01:13
Publisert: